Gå til sidens hovedinnhold

Et kappløp med Norge på jumboplass

Den norske vaksine-strategien har fått kraftige tilbakeslag.

Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

Mens flere land sist sommer hamstret koronavaksine på forhåndssalg, var Norges strategi å vente på EU.

Det har så langt vist seg å være alt annet enn uproblematisk. Årsaken er åpenbar; EUs vaksinestrategi er kaotisk og lite tillitvekkende. EU krangler innbyrdes om forsinkelsene, og med vaksineprodusentene. Her har Norge blitt et haleheng til det som har utviklet seg til en politisk skandale.

At Norge rammes har ikke skjedd ved en tilfeldighet, men tvert imot gjennom aktive valg, selv om hensikten var den beste og utfallet naturligvis har blitt et annet enn regjeringen hadde håpet. Men allerede i august i fjor var den politiske ledelsen i Helsedepartementet tydelig på at Norges hovedstrategi er tett samarbeid med EU.

Det blir nå mer og mer klart at Norge ikke har planlagt for parallelle løp. Alle eggene er lagt i kurven hos den utskjelte EU-kommisjonen.

Dermed har Norge unnlatt å utnytte handlingsrommet det faktisk gir oss at befolkningen i 1994 sa nei til norsk medlemskap i EU. Ingenting ville hindret oss i å forhandle direkte med industrien om å finansiere utviklingen av vaksinene til Moderna og Pfizer, som viser seg å være svært effektive, basert på banebrytende mRNA-teknologi. Det har Storbritannia gjort, og britene vaksinerer derfor i meget høyt tempo. Norge har på sin side havnet aller bakerst i køen.

Myndighetene skapte lenge et inntrykk av at det skulle gå raskt å vaksinere befolkningen så snart vaksinen ble tilgjengelig. Nå har vaksinen vært på plass i landet i over en måned. Men det er altså i et meget begrenset antall. Som heller ikke rulles særlig raskt ut. Konsekvensen er uro og diskusjoner i Norge om hvem som bør få den først.

På den europeiske vaksine-statistikken har vi havnet kraftig i bakleksa. Vi er nesten på jumboplass i Europa når det gjelder vaksiner per 100 innbyggere. Vi ligger et godt stykke bak våre skandinaviske naboer.

De fleste tilløp til diskusjon om dette blir raskt forsøkt slått ned i Norge, et land der så mye ofte handler om moralsk overlegenhet og hvem som har det beste sinnelaget.

«Vaksinenasjonalisme» har blitt et nytt stigma. Til tross for at realiteten er at Norge inntil nå har brukt mer på internasjonale vaksine-løp, enn på egne innkjøp. Det er absolutt ingenting som tyder på at Norge opptrer usolidarisk i verdenssamfunnet.

Men i Norge er det ikke helt stuerent å ha to tanker i hodet samtidig. Altså om vi, uten å vende ryggen til verden, kunne brukt oljepenger på flere vaksiner til vår egen befolkning. Tross alt pøses det ut store krisepakker for å dempe de økonomiske og menneskelige kostnadene. På grunn av tiltak som varer og varer, fordi vi ikke har immunitet mot et virus.

At et selvstendig land kan undersøke muligheten for å kjøpe vaksiner direkte fra produsentene, blir av mange sett på som et overgrep. Det er ikke bare usolidarisk, det er i tillegg nasjonalistisk og proteksjonistisk, ifølge Venstre-leder Guri Melby.

Nå ser imidlertid Norge ut til å ha lært en lekse. Ifølge Dagbladet åpnes det plutselig opp for å inngå direkte kjøpsavtaler med produsenter som lager vaksiner mot mutasjonene. Hvis ikke Venstre-lederen oppdager dette og stanser denne fæle nasjonalismen, kan det jo være håp likevel.

Vaksine-situasjonen forteller mye om vårt forholdt til EU. Det kan nesten virke som vi har sluttet å tenke selv, og følger viljeløst med byråkratiet i Brussel, som om det var en naturlov det dreide seg om.

Da Moderna og Pfizer allerede i juni la frem gode resultater, hvorfor satt den norske regjeringen stille? Hvorfor gikk man ikke inn med penger i produksjonen slik Storbritannia gjorde? Dersom vi hadde gjort det, ville det nemlig ført til at vaksineproduksjonen hadde økt.

I stedet skjøv Erna Solberg og Bent Høie svensken Richard Bergstrøm foran seg. Kommunelegene i Norge har siden nyttår måttet innse at det er en svensk vaksinekoordinator i EU som avgjør hvor mange stikk som kan settes, fra den ene uken til den neste.

Når dette bildet trer enda tydeligere frem de neste månedene, kan det komme til å koste Erna Solberg dyrt frem mot stortingsvalget i september.

Velgerne kommer mest sannsynlig til å legge to og to sammen. Hva skjer dersom det går opp for en trett og sliten befolkning at Norge må holdes nedstengt på grunn av tilgangen på vaksiner er lavere enn den både kunne og burde ha vært?

Dersom Norge skulle gjenåpne til sommeren, vil det forsterke inntrykket av solid korona-håndtering. Det vil styrke Erna Solbergs sjanser til en tredje periode. Men da må hun hente frem nøkkelen til statskassen og levere flere vaksiner.

Kommentarer til denne saken