Etter å ha overhørt siste styremøte i Helse Nord kan vi konstatere at selskapet er i stor krise og at krisen egentlig er mye større enn det vi hadde inntrykk av før styremøtet fant sted. Før møtet var det et enormt underskudd ved Nordlandssykehuset på mer enn svimlende 300 mill kroner som dominerte. Det kom nå litt i bakgrunnen, fordi man før styremøtet ikke hadde noe pålitelig anslag for hvor stort underskuddet vil bli for 2021, verken i Nordlandssykehuset eller Helse Nord totalt sett.

Noe budsjett for inneværende år er det heller ikke mulig å sette opp nå, og det er meget uklart når det kan være mulig. Av helseforetakene er det bare UNN som har klart å saldere budsjettet så langt, mens de øvrige tre foretakene sliter med store avvik mellom tilgangen på ressurser og kostnadene.

Slik vi ser det er hovedgrunnen til at de sliter er en illusjon om at man kan saldere budsjettet med fortsatt å benytte seg av ostehøvelprinsippet. Gapet mellom tilgang på ressurser og kostnadene er så stort at man ikke trenger å ha dybdekompetanse på virksomhetsstyring, kostnadsanalyse, kontroll og oppfølging for å forstå at det eneste som nytter er å ta ned driften. Det siste er nok ikke bare et spørsmål om kompetanse, men kanskje mer et spørsmål om bedriftskultur, og viljen til å gjøre de rette grepene til rett tid fordi det uvilkårlig vil gå ut over pasientene ved at færre får sin behandling uansett når driften tas ned.

Det er flere karakteristiske tegn på en dyp krise. Da et av de nye styremedlemmene stilte spørsmål om man hadde oversikt over gevinstene av de investeringene som var gjennomført, ble man svar skyldig. Det forteller den enkle historien at man har investert hundrevis av millioner for ikke si milliarder kroner uten å ha en oversikt over hvilke effekter det har hatt. Vi kjenner ikke til at det i noen lærebøker er anbefalt at det er slik det skal gjøres i virksomhetsstyringen.

Direkte oppsiktsvekkende var det at Helse Nord har feitet seg opp de siste to årene under pandemien med ca 1000 nye årsverk og at innleie av omreisende vikarer har økt med ca 70% i samme periode. Ingen andre RHFer har gjort en slik tilpasning som det. Dette har selvfølgelig departementet lagt merke til, og Helse Nord har angivelig fått klar beskjed om å rydde opp. Det betyr kort og godt at Helse Nord må kvitte seg med disse ca 1000 årsverkene. Dette er ikke mulig uten å gå til massive oppsigelser. En helt annen ting er at selv om dette mot formodning skulle bli besluttet iverksatt nå eller i nærmeste framtid, vil det få virkninger for bare ca et halvt år. Den corona-kompensasjonen man har fått for 2022 dekker ikke engang halvparten av den ekstra kostnaden oppfeitingen innebærer.

Helse Nord har utstyrt seg selv med en øvre ramme for en kassekreditt på svimlende 2350 mill kroner. Denne er nå trukket opp til 1800 mill kroner. Denne kreditten skyldes feilbudsjetterte lønninger, herunder også lønnsøkninger, feilbudsjetterte og uteglemte pensjonsforpliktelser og underbudsjetterte utgifter til vikarer mv over mange år. Hva som ellers skjuler seg bak de 1800 mill kronene forblir ukjent inntil videre, men alle fakta vil nok komme på bordet etter hvert.

Fra overordnet myndighet er det satt som mål at nå skal psykiatrien prioriteres. Det skjer ikke i virkeligheten i Helse Nord. Det ble sagt at man hadde økt antall psykologer med 13% uten at tidsrommet var angitt, mens økningen for leger var på 8%, også det uten angivelse av tidsrom, så dette måtte man finne ut av. Det er et faktum at psykiatrien i Helse Nord har hatt en stemoderlig behandling i mange år. Ikke minst gjelder dette bygningsmessig. I Mosjøen holder man til i bygninger som er nærmest kondemnable, og vi forstår at det står ikke så mye bedre til i Tromsø mens det i Rana er det altfor lite plass. Ikke til å undres over at de tre ansatte representantene i styret kom med en egen protokolltilførsel om psykiatrien i Helse Nord.

Helseministeren ser ut til å ha vært heldig med oppnevningen av de to nye styrerepresentantene som ga klar marsjordre om at man måtte se til å få kontroll på innleie av kostbare vikarer på en helt annen måte enn det som har vært tilfelle hittil. Det ble fra det nye medlemmet fra Tromsø også stilt noen helt grunnleggende spørsmål om styringsmåten i Helse Nord, hva det skal leveres på fra Helse Nord og balansen mellom oppdrag og økonomi, samt dette med samarbeidet med universitetene om forskning. Det ble ikke besvart med annet enn at det fra styreleders side ble sagt at det var gode spørsmål.

Fra Helse Nords side har policyen vært å være «tett på» når det oppstår problemer. Denne «tett på»-agendaen har medført en masse utilbørlig inngripen i foretakenes indre anliggende. Vi har bare rimelig god oversikt over det som gjelder for Helgelandssykehuset. I Vefsn har kommunestyret vedtatt å få utredet en mulig tilknytning til Helse Midt. Helse Nord (styreleder og adm dir) sitt besøk i Rana kommunestyre for å informere var en katastrofe for Helse Nord, og har ført til at Helse Nord er noe man har gitt opp, men har angivelig en god beredskap for å hegne om Rana sykehus, som jo statsråd Høie har sagt skal bestå og videreutvikles. Før besøket fant sted hadde ordføreren i Rana underrettet styrelederen om at han ikke hadde noen tillit til Helse Nord ifølge media på Helgeland. Bakgrunnen for dette var at Helse Nord flyttet tarmkreftkirurgien fra Rana sykehus og til sentralsykehuset i Bodø uten noen medisinsk begrunnelse. Under besøket fikk adm dir i Helse Nord møte noen som var regelrett mishandlet av Helse Nord. En pasient var nylig blitt operert for tarmslyng i Rana. Under operasjonen oppdaget den meget erfarne kirurgen en kreftsvulst som hadde ikke lenger hadde lov å fjerne etter Helse Nords inngripen om å være «tett på». Tarmslyngen ble ordnet, men pasienten sydd igjen og måtte så ta toget til Bodø for behandling for kreften etter en viss venting med alt det innebærer av fysiske og psykiske belastninger. En annen pasient adm dir fikk møte var en som kunne vært operert uka etter at kreftsvulsten ble oppdaget, men som hadde ventet i flere uker på plass i Bodø uten å ha fått svar om når operasjon kunne finne sted. Beskjeden fra adm direktør i Helse Nord var at det hadde ikke noen betydning for kreften å måtte vente om man hadde fått påvist tarmkreft.

De siste årene har ikke Helse Nord hatt fokus på kostnader og kostnadskontroll. Tiltak iverksettes uten at økonomiske konsekvenser nevnes, f eks gjelder det en så stor sak som å flytte tarmkreftkirurgien fra sykehuset i Rana og til sentralsykehuset i Bodø. Det skulle ikke koste noe fordi sykehuset i Bodø hadde ledig kapasitet, noe som etterpå viste seg ikke å være tilfelle med den konsekvens at pakkeforløpet ble brutt for de fleste. Flere nye stillinger er opprettet i konsernadministrasjonen i Helse Nord, blant annet stabsdirektør og internasjonal rådgiver. Hvor mange nye stillinger som er opprettet for å være «tett på» er ikke kjent. Dette er økonomiske tilpasninger som bare øker overheadkostnadene og reduserer tjenesteproduksjonen uten at kostnadene er adressert.

Helse Nord har lovet en ny og samlet kreftplan for landsdelen. Denne skulle foreligget i mai i fjor, men har fortsatt ikke sitt dagens lys og det er uklart når den vil foreligge. Folk får i mellomtiden trøste seg med at det nok blir som å vente på Godot.

I Rana er det mange som foretrekker å bli behandlet ved St Olav i Trondheim framfor UNN slik Helse Nord har utviklet seg de siste årene. Det finnes eksempel på at nyopererte blir sendt fra Tromsø med Widerøe først til Bodø og deretter til Mo etter flybytte i Bodø og så kan flyet ikke lande på grunn av været. Da flys man videre til Mosjøen og blir satt på flybussen de 80 km til Mo og da er man så forvirret at pasienten ikke vet om man skal til Rana sykehus for oppfølging eller heim. Uansett var pasienten overlatt til bussjåføren. Blir man operert i Trondheim og skal følges opp ved Rana sykehus blir man transportert med eget ambulansefly og med sykepleier i flyet og hentet med ambulanse fra sykehuset i Rana med en manual fra St Olav som beskriver hvilken oppfølging pasienten skal ha. Dette skjer uten at pre-hospitalt i Helse Nord eller i Sandnessjøen er inne i bildet.

Hvis det som er beskrevet her og som har fått utvikle seg over flere år uten inngripen fra høyere makter hadde skjedd i en privat organisasjon, hadde styreleder og styrets eiervalgte medlemmer for lengst vært byttet ut, samt at et nytt styre ville ha ryddet i administrasjonen. Det samme gjelder om det hadde vært en statlig organisasjon som rapporterer til et departement, i hvert fall de departementer vi har mest kjennskap til. Når det ikke har skjedd i Helse Nord vil vi ikke utelukke at det skyldes at departementet ikke sitter med det hele og fulle bildet. Videre ville nok de fleste byggesakene som det er mulig å stoppe blitt avsluttet av økonomiske grunner og ikke tatt opp igjen før økonomien var kommet under kontroll.