Gå til sidens hovedinnhold

Et grovt tillitsbrudd

En gjenopprettelse av Stortingets tillit må være det som veier tyngst.

Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

Ordningen med pendlerbolig har som formål at stortingsrepresentanter som trenger bolig i Oslo, skal få dette dekket slik at man unngår å betale for to husholdninger, både på hjemstedet og i hovedstaden. Dette er i utgangspunktet en fornuftig ordning.

Hensikten er å sikre at kostnader ved langpendling mellom Stortinget og hjemkommunen ikke skal forhindre noen fra å stille til valg. Aftenposten var første avis som avdekket misbruk, og det har de siste månedene vært avdekket flere finurlige måter å omgå intensjonen med ordningen på. Avsløringene har blant annet medført at KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad gikk av som statsråd i den forrige regjeringen. Det har festet seg et klart inntrykk av at politikerne opererer med ett sett med regler som gir økonomiske fordeler for dem selv, mens de som lovgivende forsamling utsteder et annet regelverk for alle andre.

Adresseavisen kan nå fortelle om nok en sak, denne gang gjelder det nyvalgt Stortingspresident Eva Kristin Hansen (Ap), den folkevalgte som til alt overmål har fått i oppgave å rydde opp sakene om tvilsom bruk av ulike ordninger på Stortinget. Hvordan Hansen selv tror hun skal kunne ha tillit til å revidere reglene, fremstår som en gåte. Selvbildet er virkelig en ensom ting.

I 2014 kjøpte Eva Kristin Hansen et hus i Ski som ligger mindre enn 40 km fra Stortinget, som er grensen for rett til pendlerbolig. Før dette var hun registrert som hybelboer i Trondheim, hvor utleier var partifellen Trond Giske. Hansen sier hun «misforstod» reglene og unnlot å fortelle Stortinget at hun nå var hjemmehørende i Follo kommune, rett utenfor Oslo. En unnlatelse av å bringe rett faktum frem for Stortingets administrasjon, må sies å være noe ganske annet enn å «misforstå» reglene.

En slik unnskyldning vil som hovedregel ikke holde i norsk rett, verken i domstolene eller overfor forvaltningen. Det finnes mange eksempler på at NAV-klienter er blitt anmeldt og straffeforfulgt på grunn av «misforståelser». Det er som oftest kun det jurister kaller "aktsom rettsvillfarelse" som kan være en troverdig grunn til fritak. En stortingspresident med tilgang til faglig bistand i Stortingets administrasjon og eget partiapparat bør ikke slippe unna med en slik unnskyldning.

Jusprofessor Hans Fredrik Martinussen sier at saken med stortingspresidenten grenser til bedrageri og bør underlegges politietterforskning. Dette sier noe om alvorligheten i saken. Det er noe dypt uverdig over at personen som står først etter Kongehusets medlemmer i rang fremstår som mer opptatt av å holde på et tildelt verv, enn å ivareta nasjonalforsamlingens tillit.

Høyres Ole Mic. Thommessen trakk seg i mars 2018 som president på grunn av rot og manglende tillit etter mangel på kostnadskontroll under bygging av stortingsgarasjen. Det vil se ganske rart ut om Stortinget skulle finne saken med Eva Kristin Hansen mindre alvorlig.

Dessuten går det vel et sted en slags grense for hvor mye en stortingspresident kan fornærme intellektet til vanlige folk. Å hevde at du i tillegg til egen bolig 20 minutter med tog unna Stortinget, og en pendlerleilighet i Trondheim, også skal ha krav på en stortingsleilighet som dekkes av skattebetalerne, er ganske enkelt for godt til å være sant.

Kommentarer til denne saken