– Barn har i hele 2020 sett at pandemien medfører endringer, og de har sett mange voksne med munnbind. Vi tror ikke prøvetaking slik det gjøres nå med prøvepinne i fremre del av nesen oppleves som veldig skremmende, sa assisterende helsedirektør Espen Nakstad nylig til NRK. Han mener den nye testsituasjonen der barna skal testes i skoler og barnehager ikke vil skremme barna.

Uttalelsen kom i forbindelse med en artikkel hos NRK, der det kom frem at ansatte i barnehagene til Studentsamskipnaden i Tromsø ikke vil bidra til testing av barna.

Barna kan trolig se frem til en god del testing fremover i takt med at smitten øker i samfunnet. Smittesporinga skal nedprioriteres, men det betyr at testinga sannsynligvis kommer til å bli mer omfattende.

Har vi ikke vært forvirret før så skal vi bli forvirret mer. Et system som har fungert greit, og har blitt innarbeidet i alle norske hjem skal vi nå plutselig se helt bort ifra. Nå skal folk kledd med fullt verneutstyr inn på barnehageavdelinga, med gule overtrekksklær, visirer og munnbind. Og teste to og treåringer. Som til alt overmål helst skal sitte på fanget til en barnehagelærer, og ikke en forelder.

Uttalelsen til Nakstad kommer fra en dyktig fagperson som har veiledet oss støtt gjennom en pandemi og har uttalt seg høyt og lavt til alle døgnets tider.

Det er en krevende jobb, å jeg vil ikke formode å trekke kompetansen hans i tvil. Men jeg lurer på om det er lenge siden Nakstad leverte en toåring i barnehagen?

Det gjør nemlig jeg. Daglig. Til trygge voksne i trygge omgivelser. Og det er smått utrolig at de dyktige ansatte i norske barnehager ikke har blitt tatt med på råd da kommunene bestemte at deres arbeidsplasser skulle bli landets nye testsentre.

Jeg lurer virkelig på om avdelingsdirektør for utdanning i Tromsø kommune, Kari Henriksen tok en eneste prat med én eneste av sine undersåtter - barnehagelærere og skolelærere på småtrinnet. For hun sier følgende:

– Skolen og barnehagen er en trygg arena. Der ungene er til daglig og er trygg, vil det gjøres minst inngripen for dem. Dette vil også gjøre det enklere for foreldrene som sikkert er på jobb og trenger å være der, sier hun.

Dette er, med all respekt å melde bare tull fra ende til annen. Trygge barnehagebarn vil i varierende grad bli forvirret av at deres leke- og lærearena har blitt gjort om til en teststasjon. Noen vil ikke bli redde for fremmede voksne som kommer for å dytte en pinne to til tre centimeter opp i nesen deres.

Andre vil bli skrekkslagne.

Og redde barn kan komme til å bruke lang tid på å hente seg inn og igjen oppleve tillit til sine barnehageomgivelser og de voksne der.

Dette er noe enhver voksen som jobber med barn, eller har et minimum av foreldrekompetanse, kunne fortalt både Nakstad og Henriksen.

Denne måten til å gjennomføre testinga er kanskje nødvendig av praktiske grunner.

Det tenker jeg at man må være ærlig å si til norske foreldre. Men jeg venter til myndighetene klasker en ordentlig studie i bordet foran meg, før jeg et øyeblikk tror på at dette vil være minst mulig inngripende for små unger.

Samskipnaden i Tromsø sier så klart nei til at deres ansatte skal være delaktige i testinga. De kan tilby lokaler, men det er faktisk foreldrenes, og ikke barnehageansattes jobb å ha ungene på fanget mens de koronatestes.

Og det er helt rett. Alle som har tatt barnehagelærerutdanning vet hvor viktig rolleforståelse er, for å få jobben gjort på en ordentlig måte - til barns beste.

Andre barnehager i Tromsø bør definitivt legge seg på samme linje.