Gå til sidens hovedinnhold

Erna som havets beskytter? En spøk?

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det såkalte «Havpanelet» består av 14 havnasjoner som har gått sammen med havforskere og næringslivet om å lage en plan for forvaltningen av klodens havområder. Erna Solberg har vært leder for panelet som i desember 2020 la fram sin rapport med flere politiske tiltak og anbefalinger. Essensen av rapporten er at hvis vi bare regulerer bruken av havet riktig, kan vi seksdoble mengden av mat vi henter av havet og i tillegg få havet til å yre av liv. Nøkkelordene er kunnskap, planlegging og reguleringer av bruken av vårt felles havområde.

Solberg kalte i presentasjonen av rapporten Norge som «verdensledende» når det gjaldt forvaltning av sine havområder. Men hvordan står det egentlig til med havnasjonen Norge? Er vi et forbilde for resten av verden etter nesten 8 år med Erna som statsminister? Kan vi slå oss på brystet og si «Look to Norway?»

Gjennom Konvensjonen for biologisk mangfold og FNs bærekraft-mål har Norge forpliktet seg til å verne minst 10 prosent av kyst-og havområdene innen 2020. Ved utgangen av året var ca 3 prosent vernet. Verre er det at Havforskningsinstituttet i en høringsuttalelse skriver at det som av Norge rapporteres som vernet ikke er det, fordi det drives utstrakt fiske og til og med bunntråling innenfor de vernede områder. Dette er ikke tillatt i følge reglene. «Vi sender et feil signal om hvor godt Norge beskytter sine hav- og kystområder. Vi må være mer ærlige. Norge har på langt nær så strengt vern som vi kommuniserer internasjonalt», sier forsker Alf Ring Kleiven ved Havforskningsinstituttet til NRK. Rapporten som Erna står bak foreslår hele 30 prosents vern innen 2025.

Dumping av gruveavfall i havet praktiseres i dag bare av tre land i verden. Tyrkia, Ny Guinea og Norge gjenstår på denne miserable listen etter at Chile og Indonesia sluttet. I følge Naturvernforbundet har Norge 5 av verdens 11 gruver med havet som lagringsplass for gruveavfall. Jøssingfjorden ble i mange år brukt som deponi for gruveavfall og selv over 30 år etter siste deponi, er bunnen i store deler av fjorden dekket av gruveslam. Regjeringen har også gitt grønt lys for deponier i Førdefjorden og Repparfjorden der naturvernere har varslet en ny Alta-aksjon om planene settes i verk.

Langs kysten av Norge ligger over 1200 åpne oppdretts-anlegg som inneholder ca 500 millioner laks. Disse anleggene slipper ut i havet mer nitrogen og fosfor enn hele det norske landbruket produserer til sammen. Som kjent er utslipp fra landbruk strengt regulert. Det er ikke utslippene fra oppdrett. Riksrevisjonen skrev i 2012 i en rapport at oppdretts-næringen stod for de langt største utslippene av disse stoffene langs norske-kysten. I tillegg kommer utslipp av lusegift der særlig hydrogenperoxid er kommet i fokus. Man trodde tidligere at dette stoffet var ufarlig for miljøet, men nyere forskning viser at selv minimale doser tar livet av skalldyr som reker, krill og hummer langt unna anleggene.

Kobber er en en del av stoffet som brukes til å impregnere nøtene og årlig slippes det ut over ett tusen tonn kobber i forbindelse med vasking av nøtene. Kobber er et svært giftig stoff for levende organismer og daværende fylkesmann i Sogn og Fjordane slo for noen år siden alarm om svært høye kobberkonsentrasjoner i noen av oppdretts-fjordene i fylket. Det er funnet kobberkonsentrasjoner under oppdrettsanlegg som er tre ganger høyere enn det som regnes som akutt forgiftning for dyr. Miljøforskere karakteriserer kobber som det giftigste metallet for marine organismer etter sølv og kvikksølv, likevel tillater myndighetene utslippene.

Oppdrettslaks som rømmer, genetisk forurensning av våre lakseelver, lakselus som dreper vill lakseyngel, fortrengning av lokale fiskere fra deres gamle fiskeplasser, alt dette er tegn på en næring som er ute av kontroll. Likevel fastholder regjeringen sitt mål om at produksjonen av oppdrettslaks i Norge kan fem-dobles innen 2050. Påtroppende fiskeridirektør Frank Bakke Jensen har til og med uttalt at han tror oppdrettsnæringen i Finnmark kan tidobles! Noen som kan tenke seg hvordan kysten vår vil se ut med en femdobling av produksjonen? Til og med i verdensarvområdet Vega på Helgeland har regjeringen gitt tillatelse til oppdrett. Resultatet kan bli at området mister sin status som verdensarv.

Norske myndigheter har også tillatt finmasket tråling etter raudåte langs kysten av Nord-Norge og har i tillegg gitt konsesjoner for tråling etter krill i Sørishavet. Dette er uttak langt nede i næringskjeden som kan ha stor betydning for fisk og sjødyr som er avhengig av denne maten for å vokse. Mange forskere advarer mot dette og mener det er å sage av den grenen vi sitter på.

Det kan virke som om regjeringen Solberg har vært mer opptatt av å utnytte havet i stedet for å beskytte det. Ofte har faginstansene og embedsverket blitt overkjørt av statsrådene i kontroversielle saker der kommersielle interesse har stått mot naturvern. Det er ikke lett å finne saker som kommer fra regjeringen der vern av havområder har vært den opprinnelige drivkraften. Slik sett kommer utnevnelsen av Erna Solberg som leder av Havpanelet i et underlig lys.

Forfatter av «Havboka», Morten A. Strøksnes, skriver følgende i en kronikk i Dag og Tid: «Av slike årsaker er FNs utnevning av Solberg som havambassadør enda merkeligere enn nobelprisen til Obama. Vi er nesten på nivå med keiser Caligula som gjorde hesten sin til konsul»!


Kommentarer til denne saken