Gå til sidens hovedinnhold

Erna Solbergs mangelfulle redegjørelse om Norges deltakelse i krigen i Afghanistan

Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

Tirsdag 18. mai ga statsministeren en redegjørelse for Stortinget om avslutningen av Norges militære engasjement i Afghanistan. I løpet av de neste månedene skal både USA, Norge og hele resten av NATO-styrkene trekke alle sine militære styrker ut av det krigsherjede landet. Dette skjer 20 år etter terrorangrepene mot USA, da fire sivile passasjerfly ble kapret av aktivister fra al-Qaida på selvmordsoppdrag. To av flyene ble styrt inn i de to tårnene i World Trade Center i New York og ca. 3000 mennesker ble drept i disse spektakulære angrepene.

Dette førte til at artikkel fem i NATO-traktaten ble utløst. Det er den som slår fast at et angrep på ett NATO-land er et angrep på alle NATO-land. Bare få uker etter terrorangrepet i New York 11. september, tidlig i oktober 2001, ble de første militære operasjonene for å slå tilbake mot al-Qaida, som hadde tilhold i Afghanistan, iverksatt. Også Norge sluttet seg til koalisjonen som skulle gjengjelde terrorangrepene, med fullmakt fra FN. Operasjonen fikk navnet Enduring Freedom.

I sin redegjørelse vektla statsminister Solberg at Norges deltakelse i krigen i Afghanistan var fullt ut legitim. Hun ga også uforbeholden ros til de norske styrkenes innsats i denne krigen. Begge deler har statsministeren helt rett i. En NATO-alliert, USA, ble utsatt for et grusomt terrorangrep mot sivile. Som alliert var det helt riktig å støtte USA i denne situasjonen med militære kapasiteter. Al-Qaida var en trussel som måtte nedkjempes. Og de norske styrkene som har tjenestegjort i Afghanistan har utført en fantastisk jobb. Dessverre har det kostet liv. Vi har mistet ti norske soldater og to sivile, en mannlig journalist fra Dagbladet og en lege som jobbet for Leger uten grenser.

Men statsministeren lot være å adressere alt det problematiske ved krigføringen i Afghanistan. Målet med invasjonen i Afghanistan var jo å knuse Al-Qaida og nedkjempe terroren som det islamistiske Taliban sto for. Den første jobben ble relativt raskt unnagjort. Al-Qaida-terroristene ble drept eller jaget ut av landet. Og da Al-Qaida-lederen Osama bin Laden ble drept 2. mai 2011, var trusselen fra det hold i praksis eliminert. Men de amerikanske generalene hadde ikke tatt til seg hva som ble resultatet av deres egen krigføring i Irak. Og de løy om hva de hadde oppnådd gjennom krigføringen i Afghanistan i ti år.

I desember 2019 publiserte Washington Post artikkelserien «Afghanistan Papers». I over 2000 dokumentsider ble intervjuer med 400 personer om sine opplevelser som soldater, generaler og hjelpearbeidere i Afghanistan, publisert. Til sammen utgjør disse intervjuene et regelrett slakt av USAs krigføring i landet. Douglas Lute tjente som general og rådgiver for både Obama og Bush. «Vi manglet grunnleggende forståelse av Afghanistan. Hva prøvde vi egentlig å få til? Vi hadde ingen anelse om hva vi bega oss ut på», sier Lute.

Denne blinde krigføringen kostet 2 300 amerikanske liv og 20 500 skadde. Og et Afghanistan som meget vel kan bli Taliban-styrt igjen. Islamistene har allerede kontroll over størstedelen av afghansk territorium.

Hvorfor berørte ikke statsminister Solberg utviklingen det siste tiåret i Afghanistan? Og ga en grunn for at Norge skulle følge USA i ett og alt helt frem til i dag? Nå vil den gjenværende norske kontingenten, med noen og nitti personell, der noen har oppgaven med å drive feltsykehuset på flyplassen i Kabul, og andre er mentorer for den afghanske politistyrken som skal stå imot terrorangrep i hovedstaden, bli noen av de aller siste som kan forlate Kabul.

Det kan skje på den skjebnetunge datoen 11. september. Hva som skjer videre, er ikke så vanskelig å spå. Mest sannsynlig det samme som skjedde i Irak etter at USA forlot det landet. Islamistene tar over. I Afghanistan er ikke bare Taliban problemet. Der har IS allerede etablert seg.

Nordlys presiserer:

I den opprinnelige utgaven av denne kommentaren, publisert i Nordlys den 27.5.2021, står denne setningen å lese:

«Vi har mistet ti norske soldater og to sivile, en mannlig journalist fra Dagbladet og en kvinnelig lege som jobbet for Leger uten grenser».

Dette er feil. Det var legen Egil Kristian Tynæs fra Lillehammer, som i 2004 ble drept i Badghis i Afghanistan.

Han var heller ikke på oppdrag for den norske stat, men ute på sitt andre oppdrag for Leger Uten Grenser.

Vi presiserer at feltarbeidere i Leger Uten Grenser drar på oppdrag for en uavhengig, upartisk og nøytral medisinsk nødhjelpsorganisasjon. Leger Uten Grenser representerer ikke noen stat noe sted, og tar ikke side i krig og konflikt.

Ordlyden er endret etter første publisering. Nordlys beklager feilen.

Kommentarer til denne saken