Gå til sidens hovedinnhold

Erna Solberg, havets beskytter?

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Norge er en av de største bidragsyterne til FN-initiativet, og Erna Solberg er bedt om å være høy beskytter for å skape oppmerksomhet om havforskningstiåret og mobilisere ressurser slik at det ambisiøse programmet lykkes. Vi vet at verdens bruk og vern av havet er avgjørende for å nå en rekke av bærekraftmålene som verdenssamfunnet har satt seg. For at vi skal få dette til, må vi sikre kunnskapsbasert havforvaltning. Vi trenger derfor et kraftig løft i internasjonal havforskning og et bredt samarbeid om dette. Det skal FNs havforskningstiår bidra til, sier Solberg.

Verdens bruk og vern av havet handler ikke kun om Paris-avtalens krav om CO₂ kutt. Norge har en lang og sårbar kystlinje som er beriket med dype fjorder, vassdrag og elver, dette er vannforekomster som må beskyttes, bevares og forbedres.

361 millioner oppdrettslaks og svartelistet anadrom regnbueørret står i over 3700 åpne merder langs hele Norges kystlinje og i fjorder og produksjonen skal femdobles. Vitenskapelige rapporter konkluderer med at oppdrettsnæringen påvirker vannforekomstene på en negativ måte. Rømninger, lakselus, sykdommer og avfall påvirker særlig villaksen, sjøørreten og sjørøya. Årlig blir 50 millioner rensefisk «forbrukt» der 150.000 dør daglig i merdene. Den eneste regulerende miljøfaktor i trafikklyssystemet er andel lakselus, en metode som i seg selv inneholder store kunnskapshull og usikkerhet. Avfall dumpes urenset i sjøen. Hvert år går rundt 70 prosent av fosforet som tilføres fiskeoppdrettsanlegg tapt. Dette er sløsing av en svært begrenset ressurs. Det dannes avfallsdeponier under merdene og alle typer organisk materiale vil over tid brytes ned til mindre bestanddeler og bidra til utslipp av blant annet karbondioksid (CO₂), metan (CH₄) og lystgass (N₂O), norske fjorder kveles av dette.

Norge er en av de få landene i verden (Papa New Guinea, Tyrkia og Indonesia) som enda praktiserer dumping av gruveavfall i sjøen. Norge dumper gruveavfallet i nasjonale laksefjorder (Repparfjorden og Førdefjorden). Retningsvalget i vanndirektivet 2000/60/EF er tydelig: Myndighetenes tiltak og/eller tillatelser kan kun resultere i bedret tilstand i vannkvaliteten, og ikke forverrer den. Artikkel 1 angir nasjonalstatens handlingsrom når denne skal treffe vedtak med virkning for vannbehandling og –kvalitet nasjonalt.

Direktivet – når det vedtas nasjonalt – «setter strek» på den måten at all degradering og forverring som har funnet sted til og med år 2000 skal gradvis opphøre. Det vil si at tiltak som heretter igangsettes og som direkte eller indirekte influerer på kystvannet skal utelukkende forbedre vannmiljøet. Utslipp som pågår skal opphøre eller utfases. Arbeid, forhold eller tiltak som forverrer vannmiljøet skal ikke kunne fortsette, langt mindre igangsettes.

Norske myndigheter søker om dispensasjoner fremfor å rydde opp, det er ikke veien å gå Erna Solberg!

Kommentarer til denne saken