The World Veterans Federation har med bekymring fulgt den propagandistiske eskaleringen av Ukrainas og NATOs angrep mot den russiske føderasjonen med nå den siste påstanden om at Russland forbereder en krig mot Ukraina. Vi ønsker ikke en utvidet russofobi som verktøy i storpolitikken, med NATO som verktøy, som kan ende med en storkrig hvor Norge naturlig blir involvert som NATO medlem.

Russofobi

Russofobi eller russerfiendtlighet er en negativ holdning eller frykt for Russland, russere eller russisk kultur. Det er et uttrykk for fremmedfrykt mot russere og er det motsatte av russofili. I media eksisterer det et bredt spekter av klisjér om Russland og russere generelt. Mange mener det er merkelig at vi i Norge går fem på når det gjelder propaganda for å svartmale russerne som i sin tid var med å frigjøre Norge fra nazistene i 1945.

Russisk angrep på Ukraina

I forbindelse med NATO-møtet i Baltikum hevdet Ukrainas president Volodimir Selensky i november 2021 at russiske styrker forberedte et overraskelsesangrep de kommende dagene. I tillegg la han til kunngjøringen at Ukraina ville gjenerobre Krim i nær fremtid. Nå sprer «unavngitte» amerikanske etterretningsbyråer «kunnskapen» via Washington Post om at også det russiske angrepet skal finne sted tidlig i 2022. Denne påstanden er basert på russiske troppers utplasseringer, på sitt eget landområde, langs den ukrainske grensen.

Man skulle kanskje tro at alt dette er «fake news» hvis det ikke var for det faktum at representanter for NATO, USA og ulike vesteuropeiske land bruker disse påstandene som en mulighet til å komme med trusler mot Russland og kunngjøre militære oppbygginger i retning av den russiske grensen i flere vestlige land.

Vestlig oppbygging av militære styrker mot Russland

NATO øker også sin militære tilstedeværelse, i Polen, i Baltikum og i Svartehavsregionen. Med andre ord, så gjør de akkurat det samme som den russiske regjeringen nettopp har anklaget vestlige land for å gjøre i årevis, nemlig å presse sin militære infrastruktur tettere opp mot Russland. Russland på sin side mener at oppbyggingen av Ukrainas militære av USA og andre NATO-land, oppmuntrer Kiev til å undergrave Minsk-avtalene, som i sin tid var med på å få en slags løsning på konfliktene i Ukraina. Dialogen mellom NATO og Russland har brutt sammen og partene står steilt mot hverandre. Det er ikke bra da vi trenger at begge parter snakker med hverandre for å unngå en større militær konfrontasjon. For oss bør det være en sikkerhetspolitisk nødvendighet å ha full informasjon på hva både USA, NATO og Russland planlegger eller setter i kraft slik at ingen overraskelsesangrep kommer og trigger en ny verdenskrig. Nettopp derfor bør dialogen være åpen og man bør søke å finne en diplomatisk løsning uten propagandainnslag og oppbygging av sterkere russofobi.

Minsk-avtalene

Hovedinnholdet i avtalene inneholder våpenhvile samt at overvåkning av avtalen skal gjøres av Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid (OSSE). Ikke minst sier avtalen at det skal innføres selvstyre for gitte områder i Øst- Ukraina som deler av Donetsk og Lugansk. Videre sier avtalen at alle fremmede styrker skal trekkes ut av Ukraina og et videre amnesti for de som har vært involvert i konflikten gjøres. Avtalen er brutt ved mange anledninger som har gjort at konflikten har eskalert og totalt har over 13 000 mennesker blitt drept og et utall sliter med skader på kropp og sjel. Jeg har selv vært i Ukraina ved flere anledninger for å veilede veteranorganisasjoner og regjeringen der på hvordan veteraner skal tas var på etter sine engasjement i konflikten og vi ønsker ikke at mengden av veteraner fra krigshandlinger der skal økes.

EU

Bekreftelse på denne russiske bekymringen er ikke bare annonsert her hjemme i media, men også av opptredenen til EUs utenriksutsending, Josep Borrell, som beskriver EUs "sterke støtte til Ukraina" som "diplomati". Dette er ikke diplomati, men trusler som skremmer oss alle. De baltiske republikkene og Polen ber om ytterligere sanksjoner og «avskrekkingstiltak» mot Russland og støtter EUs uttalelser. På den måten håper de å avskrekke Russland fra mulig militær aksjon. Samtidig benytter man begrepet «asymmetrisk krigføring» i form av flyktninger, som Europa også må forsvare seg militært mot på grensen til Hviterussland. Dette som et argument på ytterligere press på Russland som er alliert med Hviterussland.

Propaganda

Det synes som for øyeblikket ikke er klart hvordan denne propagandistiske eskaleringen ved bruk av russofobi kan stoppes. Nylig var det et møte mellom Russlands utenriksminister, Sergej Lavrov, og USAs utenriksminister Antony Blinken i slutten av november, høyst uoffisielt, ved en konferanse for Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid (OSSE) i Stockholm. Ifølge all informasjon som er blitt kjent om møtet, førte dette kun til fremleggelse av de ulike meninger mellom de to sidene, men dette har ennå ikke bidratt til å lette spenningene. Den russiske utenriksministeren advarte tydelig mot de «marerittaktige utsiktene til en militær konfrontasjon», mens den amerikanske utenriksministeren ga inntrykk av at hans side var ganske forberedt på å akseptere krig. I Antony Blinkens opptreden kunne man få inntrykk av at han har en illusjon om at en slik krig ville være begrenset til Europa og at USA ikke ville lide skadene av krigen. Dessverre vil en slik krig involvere også amerikanerne.

Biden og Putin

Den nylige videosamtalen mellom USAs president Biden og Russlands president Putin var planlagt som et viktig skritt mot forståelse, men ifølge resultatene som er blitt kjent, var den ikke i nærheten av å oppnå det. På diplomatispråket sa begge de at de ville fortsette dialogen og nødvendige kontakter i samsvar med sitt spesielle ansvar for å opprettholde internasjonal sikkerhet og stabilitet. Samtidig gjentok USA sine anklager mot Russland uten noen tilbakemeldinger derfra. Situasjonen er nå mer spent en tiden under den kalde krigen.

Vi i The World Veterans Federation oppfordrer derfor Russland, Ukraina og USA, samt alle regjeringer i Europa til å være aktive for å skape en deeskalering av situasjonen. Ingen må tillate en militær eskalering som øker risikoen for en storkrig. Katastrofen i Afghanistan-oppdraget har nettopp vist med all tydelighet at militære handlinger ødelegger stater, og ikke minst sivilbefolkningen og skaper ikke løsninger i politiske konflikter.

En løsning på Ukraina-krisen er bare mulig basert på Minsk-avtalene, ikke gjennom militære eventyr eller utvidet russofobismitte som Norge bidrar sterk til.