Gå til sidens hovedinnhold

Er UNIO medlemmene viktig nok?

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Under årets UNIO-streik for offentlig ansatte valgte KS igjen å spekulere i tvungen lønnsnemd. Det kan de gjøre, fordi de vet at de løper lav risiko for at UNIO kan vinne frem med sine lønnskrav. KS har god erfaring med dette. Sykepleierne, eller UNIO har aldri vunnet frem etter streik. Dette er et verktøy KS og ulike statsråder helt ukritisk har fratatt arbeidstakerne. Vi som offentlige ansatte blir bestemt satt på plass, og må innordne oss. Dette vet KS, og bruker dette for å diktere lønnsutviklingen for offentlig ansatte.

Forhandlingsledelsen i KS vet gjennom sin risikovurdering, at terskelen for tvungen lønnsnemd i Norge er svært lav. De har også vurdert at behandling i lønnsnemd ikke vil føre frem til et positivt resultat for medlemmene til UNIO. All tidligere behandling i lønnsnemd viser at arbeidsgivers siste tilbud blir stående. Dette er noe ledelsen i KS vet, og bestemmer seg derfor til "å gi litt fan". De lar være å søke om dispensasjon, de nekter- til tross for at de ble oppfordret til å søke. KS vil da kunne påberope seg fare for liv og helse. Bråkmakerne i UNIO vil bli satt på plass.

All erfaring gjennom de siste 20 år viser at lønnsdannelsen i offentlig sektor er feilslått. Frontfagsmodellen ivaretar «gutta på gulvet», i industrien. Frontfagsmodellen klarer ikke å fange opp kompetansearbeidstakere i offentlig sektor. Sykepleiere, lærere, vernepleiere og helsefagarbeidere. Ofte med mange års universitetsutdannelse. Dette er yrkesgrupper som i stor grad er kvinner, som må ta til takke med deltidsstillinger. De er liksom ikke like viktig!

Frontfagsmodellen er i ferd med å miste sin legitimitet. Behandling i lønnsnemd er heller ikke en farbar vei. Kanskje skulle vi fulgt samme lønnsmodell som stortingspolitikerne og regjeringsmedlemmene?

Trond Einar Olaussen
Medlem Norsk Sykepleierforbund

Kommentarer til denne saken