I 2020 vedtok Universitetet i Tromsø en handlingsplan for likestilling, mangfold og inkludering. Handlingsplanen skal sikre mangfoldet på universitetet og gjøre det til et trygt og inkluderende sted for ulike marginaliserte grupper i samfunnet, blant annet personer med seksuell orientering og kjønnsidentitet som er annerledes enn hos majoriteten. I handlingsplanen sies det eksplisitt at universitetet skal «skape et godt arbeidsmiljø for studenter som er trygt og inkluderende uansett kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk».

Særlig når det kommer til studenter som er transkjønnede, så er behovet stort. Vi har ikke spesifikke data for UiT, men den ferske levekårsundersøkelsen om LHBT-personer i Norge viser at 44% av studerende transmenn og transkvinner har opplevd seg trakassert av en underviser og 52% har opplevd seg trakassert av andre studenter på campus. Til sammenligning er tallene for ciskjønnede (ikke-trans) studenter 10% og 16%. Et trygt og godt campusklima er også helt vesentlig for å være en velfungerende student. En amerikansk nasjonal studie av 500 transstudenter viste at disse studentene hadde en mer negativ opplevelse og følte seg mindre akseptert av samfunnet på campus enn andre studenter, og fant at jo mer studentene involverte seg på campus, jo verre var studentopplevelsen. Dette skiller seg sterkt fra studenter generelt, der vi finner motsatt tendens: jo mer man involverer seg på campus, jo bedre opplevelse av studiehverdagen har man. Videre viser studier at transstudenter har mindre akademisk selvtillit enn andre studenter og vi vet at norske transstudenter har betydelig verre mental helse enn den øvrige studentbefolkningen.

Men sørger universitetet egentlig for å gjøre universitetet til et trygt og inkluderende sted for skeive og transpersoner? I midten av september kunne man se en plakat hengt opp overalt på campus i Tromsø. Plakaten bar tittelen «Født i feil kropp? Regnbueideologiens religiøse trekk» og besto av et bilde av en person i et demonlignende dragkostyme som leser for små barn. (Bildet er for øvrig hentet fra en lesestund gjort av drag queens på et bibliotek i California som etter hvert fikk behov for tung politibeskyttelse mot bevæpnede demonstranter fra ytre høyre). Plakaten reklamerte for et foredrag som skulle holdes på universitetet av KrF-politiker Truls Olufsen-Mehus, som har bygd sin politiske karriere rundt sine meninger om å redusere behandlingstilbudet for transpersoner, hindre barn og unge fra å få informasjon om kjønnsmangfold, stoppe diskrimineringsvern mot transpersoner og er kjent for å komme med anklager mot skeive organisasjoner som at FRI vil innføre «sexaktiviteter» i barnehagen.

Mener vi så at kontroversielle debatter rundt transtematikk ikke skal gjennomføres på universitetet? Nei, det gjør vi ikke. Universitetene spiller en viktig rolle i å fremme en kunnskapsbasert tilnærming til samfunnsspørsmål, og også for spørsmål som angår transpersoner. Kanskje særlig i denne samfunnsdebatten er behovet for en kunnskapsbasert tilnærming stor, da debatten preges av mange sterke påstander og angår en sårbar minoritet som den øvrige befolkningen generelt har et lavt kunnskapsnivå om. Nettopp derfor er det viktig at universitetet ikke blir en politisk arena for det som ligner på amerikansk kulturkrig. På tross av at foredragsholder konstant hevder at hans synspunkter er «faktabasert», så har vi ikke å gjøre med forskningsmessig kompetanse på feltet. Mehus viser en grunnleggende dårlig forståelse av alt fra biologi og medisin, til psykiatri, sexologi og grunnleggende fakta om transhelse. Til og med en leksikonartikkel gjengis feil til det absurde. Mehus sier at Benestads artikkel om begrepet skeiv påstår at du ikke kvalifiserer til skeiv om du er mann, kvinne, homofil, eller lesbisk og at du må ha flytende kjønn og seksualitet. Leser man artikkelen sier den derimot rett ut i første avsnitt at begrepet betegner mennesker som er homofile og lesbiske, og at det også brukes av mennesker som ikke opplever at de passer inn i tradisjonelle kjønnsinndelinger. Usannhetene i foredraget er ellers så mange at det er umulig å imøtegå dem alle, og man kan mistenke at fakta heller fordreies for å tjene Mehus sin politiske agenda. Når denne agendaen består i å redusere rett til nødvendig informasjon, helsehjelp og rettigheter til en marginalisert og sårbar gruppe, så fremstår dette som et svært så problematisk arrangement.

At slike arrangementer avholdes på campus bidrar åpenbart ikke til et trygt og godt campusklima for studenter som er transkjønnede. Studenter bør kunne forvente å komme til et universitet der deres identiteter og behov møtes med respekt og kunnskap. Hvis universitetsledelsen skal ta handlingsplanen for likestilling, mangfold og inkludering på alvor og sørge for at transkjønnede studenter kan ha et campusklima der de kan føle seg trygge og fungere godt som studenter, så må denne planen være mer enn bare ord. Vi ønsker oss at universitetsledelsen også ser på problemstillingen i lys av de data vi har om transkjønnede studenter og finner fram til konkrete tiltak for å sørge for et godt og inkluderende campus for transpersoner og for alle andre marginaliserte grupper.