Er så dørgende lei alle som klager på koronatiltakene

En gruppe det kommer lite klager fra er pensjonistene. Det skyldes sannsynligvis at de er den gruppen som er mest utsatte for Covid-19 og er takknemlig for at liv og helse er satt som regjeringens viktigste prioritet i bekjempelse av pandemien, skriver Albert Kristensen.

En gruppe det kommer lite klager fra er pensjonistene. Det skyldes sannsynligvis at de er den gruppen som er mest utsatte for Covid-19 og er takknemlig for at liv og helse er satt som regjeringens viktigste prioritet i bekjempelse av pandemien, skriver Albert Kristensen. Foto:

Av

La oss heller juble litt over hvor heldige Norge er, sammenlignet med mange andre land.

DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.NHO, arbeidsorganisasjoner og bedrifter klager over for strenge tiltak som rammer deres virksomhet, foreldre klager over at skoler stenges eller at barnehager pålegges restriksjoner og lærere klager over at de får for kort tid til å tilpasse seg reglene.

Idretten klager over at de får begrensninger i å utøve virksomheten sin. I høst fikk likevel idretten en på tygga etter at de gjerne ville sende fotballandslaget til kamp i Østerrike med det som viste seg å være et par Covid-19-smitta spillere.

Den politiske opposisjonen som sitter med fasiten i hånden etter hvert som samfunnet vinner mer og mer kunnskap om sykdommens vesen, klager også. Det kan de gjøre fordi man i ettertid ser hva som kunne vært gjort og hva vi kunne ha latt være å gjøre. Etterpåklokskapen er som kjent den mest eksakte vitenskap.

En gruppe det kommer lite klager fra er pensjonistene. Det skyldes sannsynligvis at de er den gruppen som er mest utsatte for Covid-19 og er takknemlig for at liv og helse er satt som regjeringens viktigste prioritet i bekjempelse av pandemien. Pensjonister er erfaringsmessig også den mest takknemlige gruppen generelt, kanskje fordi de gjennom en lang lære har lært at livet ikke bare er en eneste lang opptur.

Felles for alle som klager synes å være at de i første rekke ser skadevirkningene Covid-19 restriksjonene har for seg selv. Man sliter med å se hele bildet. Selvfølgelig kan man også være uenige i prioriteringen myndighetene gjør mellom liv og helse og økonomiske og sosiale skadevirkninger. Men dette er slik demokratiet fungerer.

Vi har et demokratisk folkevalgt organ som tar de overordnede beslutninger. I denne sammenhengen støtter de seg på anbefalinger fra Folkehelseinstituttet (FHI) og Helsedirektoratet. Men det er også en del av demokratiet at folk forholder seg til regelverk og bestemmelser som myndighetene setter. Hvis ikke får vi anarki. Alternativt kan man selvfølgelig søke seg jobb i FHI for å påvirke beslutningene der.

Apropos FHI. Etter det det jeg forstår har personene der jobbet dag og natt siden mars 2020 for å samle kunnskap og gi råd om epidemien. Sammen med helsearbeiderne har de kjempet en kamp som krever respekt og dyp anerkjennelse av jobben de gjør.

Det er ikke mer enn ½ år siden nordmenn sto på tak og balkonger over det hele landet og klappet for helsearbeiderne. Det syns jeg vi skal gjøre fremdeles, men også inkludere FHI og politikerne som jobber dag og natt med samme utfordring. Da er det forstemmende å oppleve at Atle Bjurstrøm i NRK Dagsrevyen forleden problematiserte at ikke alle vaksinene Norge hadde fått er blitt satt. Bl.a. spurte han Espen Nakstad om vi hadde gitt de som skulle sette vaksine nyttårsferie, fordi det ikke var satt vaksiner 2., 3. og 4. januar.

Jeg er glad for at jeg ikke drikker kaffe om kvelden ellers hadde jeg satt den i vranghalsen av dette respektløse spørsmålet. Selv om det ikke var ferieavvikling som var årsaken til at vaksine ikke ble satt disse dagene, så Burde Atle Bjurstrøm vite at også helsearbeidere trenger fri en gang i blant. Med det lille antall vaksiner Norge foreløpig har fått så vil vi innen kort tid ta igjen etterslepet forklarte Nakstad.

Når Norge nå er i gang med vaksinasjonen, kommer det stadig innspill om prioriteringer av hvem som skal får først, hvor hurtig den skal settes og om vi bør kjøpe flere vaksiner enn den vi i dag får gjennom fellesskapet. Norge er et rikt land og kan sikker kjøpe flere doser ved å overby allerede avtalte priser. Men er det en god tanke for alle de som bruker «fellesskapet» som et honnørord?

Jeg vil til slutt understreke at jeg er umåtelig glad at jeg bor i Norge under denne pandemien. Gjennom et langt liv har jeg opplevd både oppturer og nedturer og jeg er utrolig glad for velferdsordningene vi har bygd opp i landet. Derfor er det lett for meg å akseptere og forholde meg til Covid-19 reglene.

De som ikke er like fornøyde som meg vil jeg be om å se til andre land som vi liker å sammenligne oss med. Hvordan har det f.eks. gått i Sverige med sitt politiske styresett? Der har jeg inntrykk av at det er en byråkrat som i hovedsak er ansvarlig for tiltakene landet bruker for å bekjempe pandemien. For meg fremstår den svenske strategien som svært kynisk, samtidig som de samfunnsmessige skadevirkningene er minst like store som i Norge.

Det er selvfølgelig en viktig del av demokratiet at man kan ytre kritikk både ovenfor både myndigheter og andre autoriteter. Mitt ønske er likevel at man tar en fot i bakken og prøver å se det store bildet før man kommer med mishagsytringer som går på hvordan en selv rammes av Covid-19-restriksjonene. La oss heller juble litt over hvor heldige Norge er sammenlignet med mange andre land.


Artikkeltags

Kommentarer til denne saken