Gå til sidens hovedinnhold

Er RT virkelig et velsmurt propagandaverktøy?

Russiske nyhetsmedier støttet av Kreml, som fremmer anti-vestlige synspunkter, er kanskje ikke så effektive som det ser ut til. Men RT tydeliggjør at det kanskje er et behov for alternativer til de store, etablerte mediene.

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

RT (tidligere kjent som Russia Today) er et russisk statskontrollert internasjonalt TV-nettverk rettet mot andre land, inkludert Norge. RT blir ofte i vestlige land fremstilt som en farlig kilde til påvirkning. Spredning av konspirasjonsteorier og desinformasjon, innvandringsfiendtlige saker og støtte til Donald Trump, er eksempler på noe av det som formidles av RT. Disse sakene nevnes som en del av den russiske strategien for å påvirke og destabilisere vestlige samfunn. RT har blant annet blitt anklaget for å være involvert i det amerikanske presidentvalget i 2016, og ble registrert som en «utenlandsk agent» hos det amerikanske justisdepartementet i 2017. RT har også blitt anklaget for å fremme demonstrasjonene til «de gule vestene» mot president Macron i Frankrike, og ble bøtelagt i Storbritannia for skjev dekning av Skripal-saken og Syria-konflikten.

I 2005 ble RT etablert med det formål å gi et positivt bilde av Russland i vestlige land. I dag derimot fokuserer RT i stedet på innhold som ikke er relatert til Russland, og kritiserer hovedsakelig vestlige land og disse landenes politikk, verdier og medier. RT er en kontroversiell nyhetskilde. Noen forskere anser innholdet som «standard nyhetsrapportering», som inkluderer «journalistikk av høy kvalitet» og at RT produserer tolkninger som også er typiske for andre medier, eksempelvis britisk tabloidpresse. Andre forskere ser på RT som en nyhetskilde hvor «faglig journalistisk kompetanse ikke prioriteres» og hvor «redaktører oppnevnes av regjeringen».

En slik fremstilling av RTs «skandaløse prestasjoner» for å påvirke og destabilisere vestlige samfunn forutsetter at RT er et sterkt propagandaverktøy som fremmer pro-russiske synspunkter over hele verden, samt at de er en innflytelsesrik nyhetskilde som et stort publikum viser tillit til. Men er det virkelig slik?

For å svare på dette spørsmålet er det nyttig å sjekke analyser av RTs publikum i sosiale medier. Forskere fra universiteter i Storbritannia har analysert hvem RTs følgere på Twitter er, samt deres interesser. Konklusjonen er at flertallet av RTs Twitter-følgere samtidig følger andre etablerte nyhetskanaler (hovedstrømsmedier). Disse følgerne reagerer svært sjeldent på RTs tweets (enten det gjelder å svare eller retweete). Noe som er mer bemerkelsesverdig er at det er mye høyere sannsynlighet for at disse følgerne er roboter, sammenlignet med gjennomsnittlige Twitter-brukere. Dette betyr at en del av RTs publikum på Twitter ikke er ekte mennesker i det hele tatt.

Når det gjelder publikumsstørrelse er RTs Twitter-konto på engelsk i dag generelt nokså annerledes sammenlignet med store, kjente nyhetskanaler. RTs konto har 2,9 millioner følgere, mens 7,2 millioner følger Al Jazeera English. CNN International har 12,8 millioner følgere, og BBC News (World) har hele 33,3 millioner følgere.

Ved første øyekast ser situasjonen ut til å være en helt annen for RTs kanaler på YouTube. Forskere fra Oxford University hevder at RT har «de høyeste seertallene for en TV-kanal på YouTube», med 3 milliarder visninger. Det er nesten dobbelt så mange visninger som Al Jazeera English.

Imidlertid konkluderte en analyse fra i fjor, utført av teamet til den russiske opposisjonslederen Navalny, med at antall visninger av RTs videoer på YouTube sannsynligvis er oppblåst. Dette fordi visningsstatistikken virker mistenkelig. En betydelig andel av de korte kommentarene under hver video er ikke relatert til innholdet i det hele tatt. Enten er innholdet bare tull eller så er det lenker til pornosider, noe som betyr at disse kommentarene sannsynligvis ikke er skrevet av ekte seere, men i stedet er betalte kommentarer.

Bruk av tvilsomme metoder for å skape en illusjon av popularitet, støtter ikke ideen om at en gitt kilde er pålitelig. Som svar på spørsmålet om RT er et velsmurt propagandaverktøy eller bare en falsk nyhetskilde, peker bevisene i favør av det siste alternativet. Men det er verdt å spørre seg hva det egentlige motivet er for bruk av slike metoder, som eksempelvis falsk statistikk? Ønsker RT å utgi seg for å være en populær, pålitelig kringkaster, eller bruker RTs ledelse bare alle tilgjengelige midler for å begrunne et sjenerøst budsjett? Budsjettet RT får tildelt vokste fra 30 millioner dollar i 2005 til 400 millioner dollar i 2015-2017. I fjor lå det også på rundt 400 millioner dollar. Denne tendensen demonstrerer i det minste at den russiske regjeringen ikke ser ut til å ha gitt opp med å spre sin agenda og sverte vestlige land.

Det blir samtidig feil å si at RT har et så lite publikum at det kan ignoreres. I Finland brukes for eksempel nyheter fra RT mye av finske alternative (anti-system) medier, som «føler seg krenket av de vestlige etablerte mediene». Enkelte norske forskere stiller også villig opp og gir intervjuer til RT. Dette betyr at en viss andel av det vestlige samfunnet ønsker å konsumere nyhetsinnhold som har fokus på noe annet enn det innholdet som tilbys av de større, etablerte mediene. Det finnes definitivt samfunnsspørsmål som ikke tas opp av eller har for lite fokus i de etablerte mediene, men som bør diskuteres i den offentlige debatten. Sett i en slik forbindelse kan det være nyttig å vurdere om det er mulig å opprette medier som kan rapportere alternative nyheter, uten å kompromittere eksisterende etablerte medier.

Kommentarer til denne saken