Gå til sidens hovedinnhold

Er partiet Rødt tjent med at partileder Bjørnar Moxnes gjør forskjell på fødekvinner i Norge? 

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Leder i partiet Rødt, Bjørnar Moxnes, har jobbet hardt for at Kristiansund skal få opprettholde fødeavdelingen i byen. Det har kommet godt fram på hans Facebook-side og i avisa Tidens Krav som kommer ut i Kristiansund. Slik jeg ser det så er det riktig å bevare fødeavdelingen i Kristiansund – og det er fint at lederen i Rødt legger bredsiden til og jobber for at fødeavdelingen i Kristiansund skal bestå. Men som parti er Rødt avhengig av å gjennomføre en sammenhengende og likeverdig politikk nært folk over hele landet. En politikk som ikke gjør forskjell på folk. Først da oppnår Rødt troverdig i sin politiske utøvelse.

La meg ta et eksempel fra nord i landet. Etter å ha lest Bjørnar Moxnes sitt innlegg spør jeg, på vegene av flokken vår i Alta- og Kautokeino-regionen: Hva er årsaken er til at Moxnes følger Rødt sitt program til punkt og prikke på Nordmøre, mens det samme programmet ikke blir fulgt i Finnmark? Det har seg slik at jeg ikke har funnet en eneste setning i Rødt sitt program som viser at partiet kan forskjellsbehandle regioner i Norge.

Et av argumentene Bjørnar Moxnes har brukt for sin forskjellsbehandling mellom Nord-Møre og Finmark er at saken i Finnmark er en vanskelig sak. Og at han har snakket med fagfolkene i Finnmark og med partiet Rødt i Finnmark.

Først: Vi har valgt politikere som skal ha mot til å behandle vanskelige saker. Det enkleste en politiker på Stortinget kan gjøre er å forholde seg til sitt partiprogram. Når det gjelder fagfolkene i Hammerfest så er helseforetaket helt avhengig av at store deler av foretakets fagmiljø er flåtebasert innenfor et vikarbyråsystem som gjør at leger kan tjene mellom 12 - 15000 kr. pr. døgn for å vikariere i Hammerfest. Noen ganger er døgnsatsen høyere. Det er et poeng som Moxnes ser helt bort fra.

I tillegg er fagmiljøet godt betalte leger som i fremtiden kommer til å få de største pensjonene. Vi i Pasienfokus snakker om arbeidere, kvinner og menn som ofte har nok med å få de økonomiske hjulene i heimen til å gå rundt, både i dag og som fremtidens pensjonister. Vi snakker om flokken vår i Alta, Kautokeino og i distiktene.

I følge Finnmarkssykehuset, FS, var det 615 fødsler i Finnmark i 2020. Tallene som FS viser til fordeler seg slik (endringer fra 2019 står i parantens):

• Hammerfest: 349 fødsler (- 31)
• Kirkenes: 191 fødsler (- 4)
• Alta: 75 fødsler (+ 7)

Ser vi isolert på fødeavdelingen i Hammerfest kan man fort få et inntrykk av at kvinnene i Hammerfest er særdeles fruktbar. En by med 11.350 innbyggere har 349 fødekvinner, mens nabobyen Alta med 20.800 mennesker har 75 fødekvinner. Det interessante spørsmålet er imidlertid: Hvor kommer fødekvinnene til Hammerfest fra? Det sier helseforetaket Finnmarkssykehuset ikke noe om.

Leder for fødestua i Alta, Gunn Olsen, sa imidlertid til Altaposten 7. januar i år at det er et sted mellom 250 og 260 kvinner som fikk oppfølging ved fødestua i Alta i 2020. I tillegg kommer rundt 35 fødekvinner fra Kautokeino. Jeg bare minner om at fra Alta til Hammerfest er det 140 kilometer - og fra Kautokeino til Hammerfest er det 280 kilometer. Hammerfest hadde altså 349 fødsler i 2020. Over 200 av fødekvinnene kom fra Alta-regionen.

Så hvilke utfordringer er det fødekvinner i vår nordlige region sliter med?

«Gleden over å få nyheten om at jeg skulle bli bestemor var stor, men samtidig kom redselen krypende – for barnet skulle fødes i februar.» Hva er det som gjør at den kommende bestemoren tenkte på om vær og føreforhold var på barnebarnets side når tiden for fødsel kom?

Statistikk fra veimeldingssentralen til Statens Vegvesen gir oss en pekepinn på det. Vinteren 2019/2020 var fjellovergangen E6 Sennalandet – en fjellovergang som pasienter fra Kautokeino og Alta må forsere på vei til det som betegnes som lokalsykehuset i Hammerfest – kolonnekjørt 105 ganger: Varighet: 20 d, 17 t, 14 min (497.2 timer). Fjellovergangen var midlertidig stengt 64 ganger med total varighet: 14 dager, 22 t, 47 min (358.8 timer).

Er det slik at Bjørnar Moxnes støtter rike fagmiljøer, men glemmer folket?

Vi i Pasientfokus har jobbet opp mot politikere på Stortinget i snart fire år. Vi mener at ALLE fødekvinner i Norge skal likebehandles. Vi støtter Kristiansund helhjertet. Akkurat slik vi støtter fødekvinner fra Alta og Kautokeino, fødekvinner som er arbeidere, kvinner som er reindriftsutøvere, kvinner som selv er – eller har en kjæreste som er skiferarbeider, jordbruker, fjordfisker, maskinarbeider, rørlegger, bankarbeider, barnehageansatt - altså vanlige folk som leder i Rødt ikke ser - all den tid han stemte NEI til fødeavdeling i Alta da nasjonal helse- og sykehusplan for 2020 - 2023 ble behandlet i mai 2020. Jeg bare minner om at han få minutter tidligere stemte JA til fødeavdeling i Kristiansund.

Er det ikke slik at Rødt sier at sykehusene skal være NÆR Folk? Da må Rødt ha politikere som har mot til å jobbe med vanskelige saker med en sammenhengende og troverdig politikk. Ikke fordi det er enkelt, men fordi det er riktig. Eller er det kun i områder hvor Rødt kan hanke inn flere stemmer til valget i 2021 at Moxnes følger Rødt sitt partiprogram?

Kommentarer til denne saken