Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.
I en kommentar i Nettavisen Norsk debatt skriver Skjalg Fjellheim, politisk redaktør i Nordlys, at "Russerne har lenge vært underveis til et mørkt sted. Mange i Norge har bare sett en annen vei. Og kanskje har ingen vært mer svaksynte enn vi som bor i Nord-Norge"
Sitatet føyer seg inn i en rekke av uttalelser hvor det antas at forholdet og holdningene til Russland har vært annerledes i nord.
Kanskje har ingen vært mer svaksynte enn vi som bor i Nord-Norge
Det har vært mer kontakt med Russland i Nord – ikke unaturlig, siden det er her Russland er geografisk nærmest. Minnet om Sovjetunionens frigjøring av deler av Øst-Finnmark i 1944 – en viktig hendelse i forholdet mellom de to landene våre - er sterkest i Nord, og frigjøringsmarkeringene i Kirkenes ble markert selv under den kalde krigen.
Etter Sovjetunionens fall ble det fra nasjonalt hold oppmuntret til økt kontakt over russergrensen, mest konkret med opprettelsen av Barentssamarbeidet. Etter Russlands annektering av Krym fortsatte folk til folk-samarbeidet i Nord som før. I 2019 var det stemmer, kanskje særlig i Nord, som var kritiske til at det offisielle Norge ikke valgte å invitere President Putin til 75-års jubileet for frigjøringen.
Spørsmålet som melder seg, er imidlertid hvor mye tettere forhold folk i nord har til Russland og hvorvidt folk i nord faktisk har andre holdninger til Russland og norsk russlandspolitikk enn de vi finner i resten av landet. Om det fantes et slikt geografisk skille i holdninger til Russland, russere og norsk russlandspolitikk før Russlands invasjon av Ukraina, kan vi verken bekrefte eller avkrefte, men finnes det et slikt skille etter invasjonen?
Det har vi ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR, OsloMet nylig undersøkt i en spørreundersøkelse gjennomført av Respons Analyse. I undersøkelsen skiller vi mellom tre ulike populasjoner: Nord-Norge (Nordland og Troms og Finnmark), Sør-Norge (resten av landet) og Øst-Finnmark – som både inngår som en del av Nord-Norge, og som vi har skilt ut som en egen populasjon for å se om nærheten til grensen har særlig innvirkning. I alt 1165 respondenter (+ et eget utvalg på 100 respondenter i Øst-Finnmark) deltok i undersøkelsen.
Under presenterer vi svarene på noen av spørsmålene i undersøkelsen:
Undersøkelsen viser tydelig at folk i Nord har mer kontakt med Russland og russere. På spørsmål om de har familie eller venner fra Russland, svarte 56% i Øst-Finnmark og 37% i Nord-Norge at de har venner fra Russland, mens andelen er kun 16% i Sør-Norge. Få har familie fra Russland, men også her er tallene større i Nord. Ikke overraskende er det også flere i Øst-Finnmark og Nord-Norge som har vært i Russland. I Øst-Finnmark har 65% vært én eller flere ganger der, i Nord-Norge gjelder det 34%, mens i Sør-Norge svarer åtte av ti at de aldri har vært i Russland. Til tross for nærheten til russlandsgrensen er det altså også blant folk i Øst-Finnmark en drøy tredjedel som aldri har krysset den.
Mens man i Russland kan oppleve å møte folk som ikke er klar over at Russland grenser til Norge eller hva hovedstaden i Norge heter, er nordmenn bevisst sin store nabo i Øst. Over halvparten av befolkningen svarer at de er ganske interessert i Russland og russiske forhold. Nærmere 10% sier at de er ‘svært interessert’ – i Øst-Finnmark sier 23% det samme. I både Nord- og Sør-Norge svarer over 80% at de i noen eller stor grad følger med på nyheter om Russland. Også her er andelen som svarer ‘i stor grad’ betydelig større i Øst-Finnmark.
Nordmenn flest synes det er viktig for Norge å ha et godt naboforhold til Russland (85% både i Nord-Norge og Sør-Norge og hele 95% i Øst-Finnmark er helt eller delvis enig). Samtidig er nordmenn ganske tydelige på at naboforholdet etter Russlands invasjon av Ukraina er ødelagt for generasjoner framover. Både i Nord og Sør er 75% helt eller delvis enig i denne påstanden. I 2015 etter Russlands annektering av Krym sa daværende forsvarsminister Ine Eriksen Søreide i et intervju med CNN at forholdet til Russland er grunnleggende endret. Utsagnet vakte på det tidspunkt en del kritiske kommentarer – kanskje spesielt i Nord. Etter invasjonen ser påstanden ut til å ha et solid landsdekkende flertall.
Samtidig er det like mange - 75% - som er enige eller delvis enige i at Norge bør opprettholde folk til folk-samarbeid med Russland. Heller ikke her er det forskjell mellom sør og nord. En slik tanke støttes også på nasjonalt nivå. I mars i fjor frøs regjeringen for eksempel alt offisielt forsknings- og utdanningssamarbeid med Russland, men åpnet for at forskere kunne fortsette å ha kontakt over landegrensene.
Nylig har også utenriksminister Anniken Huitfeldt uttrykt at det er viktig å ha samarbeid med det russiske folket, men at mulighetene for det er blitt sterkt avgrenset på grunn av Putins krig.
Til tross for tettere kontakt i nord ser vi altså at folks holdninger til naboskapet er ganske like over hele landet. Dette gjelder også støtte til den nåværende politikken Norge fører med sanksjoner mot Russland og våpenstøtte til Ukraina. Kun 6-7% mener Norge bør oppheve alle sanksjoner overfor Russland, mens 12-13% mener Norge må slutte å sende våpen til Ukraina. I Øst-Finnmark er prosentandelen her noe høyere; 15% er for å oppheve sanksjoner og 20%, altså en av fem ønsker ikke å sende våpen til Ukraina. Nordmenn flest er også helt på linje med Ukraina i spørsmålet om Ukraina bør avstå områder for å få en slutt på krigen. I Nord- og Sør-Norge er det kun én av ti som er helt eller delvis enig, mot cirka to av ti i Øst-Finnmark.
Nærhet til den norsk-russiske grensen, dvs. bosted i Øst-Finnmark, ser umiddelbart ut til å gi et visst utslag i holdninger når det gjelder noen av spørsmålene vi stilte, men når vi bruker bakgrunnsanalysen til å kontrollere for svarene, finner vi at forskjellene kan forklares med graden av Russlands-interesse og – kontakt. Det er hvor interesserte folk er i Russland, hvorvidt de har russisk familie og om de har vært flere ganger på besøk i vårt østlige naboland som ser ut til å påvirke svarene i en mer ‘russlands-orientert’ retning. Når vi kontrollerer for slike forhold, er det heller ikke forskjell på folk i Øst-Finnmark og folk i resten av landet.
Alt i alt gir nordlendingene i gjennomsnitt så å si helt like svar som folk i andre deler av landet. Hvis det er naivt å ønske seg et godt naboforhold, deler hele den norske befolkningen i stor grad denne naiviteten. Vi leser ikke et slikt ønske som naivitet, men heller som et uttrykk for en forståelse av at naboen i øst ikke på noe tidspunkt kommer til å forsvinne. På mange måter kan vi si at undersøkelsen avliver myten om et skarpt skille mellom folk i sør og nord når det gjelder holdninger til Russland.
Marthe Handå Myhre
Postdoktor, By- og regionforskningsinstituttet NIBR, OsloMet
[email protected]
Aadne Aasland
Forsker 1, By- og regionforskningsinstituttet NIBR, OsloMet
[email protected]
Legg ND på din hjemskjerm
Nordnorsk debatt (ND) setter dagsorden og følger løpende debatt i viktige saker. Vi presenter også skråblikk på begivenhetene, gode historier og refleksjoner fra bidragsytere over hele landet.
Daglig publiserer vi gjennomsnittlig rundt 10 nye innlegg, like gjerne fra kvinnen og mannen i gata som fra politikeren eller professoren på universitetet.
Bare noen få av innleggene blir presentert på forsiden av nordlys.no. Legg Nordnorsk debatt på din hjemskjerm og få kjapp tilgang til hele menyen av kronikker, kommentarer, lederartikler i Nordlys og innlegg fra leserne.
Di kan også følge oss på Facebook, i selskap med 67.000 brukere.
Har du sjøl noe på hjertet, kan du sende e-post til [email protected] - eller skrive innlegget her.
Send gjerne bilder av deg sjøl og det saken handler om.
Hilsen ND-redaksjonen