Gå til sidens hovedinnhold

Er idretten i Troms og Finnmark klar for å gå hver til sitt?

Idrettskretsene i Troms og Finnmark ble vedtatt slått sammen i november 2019 med tilstrekkelig flertall. Et mindretall stemte for å beholde idrettskretsene slik de var, ut fra de klare politiske signaler som kom i løpet av sommeren 2019 om at det var en stor motstand mot sammenslåing av fylkene, ikke minst fra folk i Finnmark.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Til det avgjørende idrettskretstinget i Troms i november 2019 møtte det uventet opp et meget kvinnesterkt korps anført av nyvalgt idrettspresident Berit Kjøll og generalsekretær Karen Kvalevåg. Også tidligere styremedlem i NIF, Høyre-medlem Anne-Berit Figenschau, prioriterte å delta som representant for Tromsø idrettsråd. Anne-Berit som samme år var nominert av Troms idrettskrets til å være kandidat som visepresident i Idrettsstyret (NIF), sto opp lojalt for Høyre-regjeringens syn om tvangssammenslåing av fylkene, og ville likeledes at også idrettskretsene måtte følge etter.

Som leder av Troms idrettskrets sanset jeg den folkelige motstand mot fylkessammenslåing, og ville at idrettstinget burde sette saken om sammenslåing av idrettskretsene på vent til høsten 2021. Anne Berit visste bedre, og hun fremstilte derfor mine analyser på kretstinget om snarlig oppløsning av det nye storfylket i nord til å inneholde altfor mange x-er og y-er for at noen i hele tatt festet lit til en slik hypotese. I dag ligger fasiten på bordet. Høyres Anne-Berit Figenschau fra Tromsø tok feil.

Ap-politiker Geir Knutsen fra Båtsfjord var en meget iherdig motstander av fylkessammenslåingen. Likevel hadde han sagt ja til å være valgkomiteens kandidat for å lede den nye idrettskretsen. Han ble valgt uten motkandidat. Geir Knutsen er ventelig en av mange i Finnmark som har tatt imot signalene fra den nye regjeringen om splitting av storfylket med stor glede.

Også i Troms ser flere og flere fram til at fylkene igjen skiller lag. Tvang har aldri skapt stor begeistring, slettes ikke i en tid hvor det kreves skriftlig samtykke til det meste av samvær.

Nå er det opp til idretten på grunnplanet i Troms og Finnmark til snarest å si ifra om at flest mulig ønsker de fylkesvise idrettskretsene tilbake igjen. Den nåværende store idrettskretsen med areal større enn Danmark og Belgia til sammen er umulig å håndtere på en forsvarlig måte. Den nest største byen Harstad har ikke hatt et eneste besøk av idrettskretsleder Geir Knutsen i løpet av to år. Det forstår jeg godt. Geografien og reiseavstanden er enorme. Det legger en ekstra stor belastning på frivilligheten. En reise fra øst til vest i dette storfylket betinger gjerne to overnattinger, dersom det skal bli tid til et fornuftig bakkeopphold i møter med idretten og andre. Mange andre regioner har heller ikke sett noe til idrettskretsen. Skyld for all del ikke på Covid-19.

En annen viktig årsak til å gjenopprette tre idrettskretser i nord er å gjenerobre posisjonen til å fremme nord-norske interesser på den nasjonale scene. Tre fremtredende representanter oppnår mer enn kun to. Dette har jeg betydelig erfaring for. Nordnorsk idrett (NNI) må gjenoppstå som en kraft i norsk idrett, og ikke som et kaffeselskap. De siste to årene oppfattes av mange som et tilbakeslag. Ikke fordi idrettskretsleder Geir Knutsen ikke kan eller vil, men mest fordi organiseringen med kun to idrettskretser fra nord svekker landsdelens posisjon når makta i norsk idrett møtes. Og avstandene gjør idrettskretslederen hjelpeløs. Det passer makta på Ullevål godt.

De ansatte i idrettskretsen har intet å frykte. Idrettskretsene kan administrativt gjerne dele på arbeidsoppgaver for å gjøre ting mest mulig rasjonelt og for å unngå dobbeltarbeid. Dette er helt i tråd med hele grunntanken for samarbeid mellom de nord-norske idrettskretser som vi påbegynte systematisk for snart tjue år siden.

Idrettskretsene henter mer en halvparten av sine inntekter fra fylkene. Å forholde seg til sitt eget lokale fylke i forhold til samfunnsansvar, oppgaver og pengesøknader er en stor fordel. Finnmark idrettskrets vil hurtig kunne gjenskape sin identitet, liksom Troms idrettskrets vil kunne gjøre det samme.

Nå er det opp til grasrota i idrettslagene i Finnmark og Troms til tydelig å si ifra hva de vil. Idrettskretstinget må allerede våren 2022 vedta oppløsning av den store idrettskretsen, for deretter å fremme saken ovenfor Idrettsstyret som har avgjørende myndighet ref. NIFs lov §4.4. Med to representanter fra Troms i Idrettsstyret, bør nord-norsk idretts ønsker om egen framtid bli godt ivaretatt. Idrettsstyret bør ta dette med største alvor og imøtekomme et vedtak om oppløsning fra nord, fordi tilsvarende vedtak om oppløsning kan snart komme også fra Viken idrettskrets.

Kommentarer til denne saken