I desember gikk alarmen. Da ble det kjent at et cyberangrep som verden aldri hadde sett maken til, hadde vært vellykket. «Et brutalt urovekkende cyberangrep», kalte Olav Lysne det i et innlegg i Aftenposten 15. februar. «Med dette angrepet fikk vi en wake-up call. Nå haster det», sier han. Lysne er leder av et regjeringsoppnevnt utvalg som skal kartlegge samfunnets digitale sårbarhet.

Han forteller at The New York Times oppgir at 18 000 organisasjoner verden rundt er rammet. «På listen finner vi en lang rekke føderale departementer i USA, deler av Pentagon og Homeland Security, selskaper ansvarlig for strømforsyning og laboratorier som utvikler kjernevåpen». Men det er altså ikke bare USA som er rammet, men en rekke land kloden over. Hvorvidt Norge er rammet, er så langt ikke kjent. Men for alt vi vet kan også Forsvaret i Norge være angrepet.

Det som er oppsiktsvekkende er at dette angrepet er helt unikt. Det er utført på en måte som man aldri har sett før og at det dermed er svært vanskelig å forsvare seg mot. At angrepet pågikk i over et halvt år før det ble oppdaget, forteller sitt. Da ble de amerikanske sikkerhetsmyndighetene gjort oppmerksom på angrepet av et privat sikkerhetsfirma!

Men de digitale truslene som Forsvaret møter fins ikke bare i cyberdomenet. Det handler også om de materiellanskaffelsene til Forsvaret som man planlegger for det neste tiåret. Slik situasjonen er nå, ser det ut til at man vil anskaffe nye fregatter til Sjøforsvaret og nye kampvogner til Hæren. Dette er anskaffelser som vil ta brorparten av investeringsbudsjettene frem mot 2030. Men i forrige uke signaliserte NATO-sjef Jens Stoltenberg, i et intervju som ble sendt på TV2, at nye trusler og ny teknologi vil forandre alt når det kommer til forsvarsplanlegging. Stoltenberg pekte på at vi står overfor cyberangrep i et omfang vi aldri har sett før og at vi fremover må forholde oss til helt nye våpenteknologier, ikke minst systemer styrt av kunstig intelligens.

Flere nye fregatter som de vi har og tradisjonelle kampvogner er ikke akkurat kjent for å være utstyrt med det siste av nye våpenteknologier. I disse prioriteringene fins det åpenbart ingen tanker om de endringene som må gjøres på forsvarssektoren, slik NATO-sjefen ønsker. Skal det norske forsvaret baseres på fortidens våpenteknologi?

«Er fremtidens Sjøforsvar allerede utdatert?» er tittelen på et svært interessant innlegg på nettstedet stratagem.no 18. oktober 2020, ført i pennen av Krister Nesfossen Lervåg. Han skriver om det han kaller «den 4. industrielle revolusjon» og betydningen av en «eksponentiell utvikling i sensorsystemer, robotikk, prosesseringskraft og kunstig intelligens som gir trusler tradisjonelle overflatefartøy vanskelig kan beskytte seg mot». Han viser også til at Svendsen-utvalget i 2020 «sier direkte at Forsvaret ikke har relevant kompetanse til å innovere og endre organisasjonen i riktig retning, og at vi trenger økt kompetanse-mangfold fra det sivile for å effektivt snu virksomheten».

Nye fregatter koster skjorta og mange milliarder kroner. Lervåg refererer til det faktum at disse fartøyene samler ildkraft, samband og personell på ett mål. Han skriver at selv små sprengladninger mot masten på et av disse fartøyene, levert av en sverm – kanskje opp til hundrevis – av autonome droner, kan ødelegge kritiske sensorer eller sambandsutstyr som i praksis uskadeliggjør fartøyet. Slike droner masseproduseres nå og koster nesten ingenting. Det gjør også at ikke-statlige organisasjoner, for eksempel terrorgrupper, har relativt lett tilgang til denne avanserte trusselen.

Innlegget til Lervåg er svært lesverdig. Men pussig nok har jeg ikke sett noen av de mest ivrige debattantene på stratagem.no, for eksempel Sverre Diesen og Jacob Børresen, respondere på innlegget hans i løpet av de fire månedene det har gått siden det ble publisert. Er det en altfor varm potet?