Gå til sidens hovedinnhold

Er det ingen Florence Nightingale lengre?

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Hvorfor ser du sjelden eldre mennesker i bybildet eller i nærmiljøet? Fordi de er stuet bort på institusjoner eller i eldreboliger. De lever i skyggen av samfunnet og skal oppbevares på billigste måte. De fleste overmedisinerte – uten verken til nytte eller mening for andre i sine omgivelser. Det aller viktige ved eldreomsorg må være det menneskelige, det å få god og nok mat, bli sett og hørt, snakket til er for oss andre er en selvfølge, men ikke for dem. Vi løser eldreomsorgen med praktisk stordrift både når det gjelder stell, mat, aktivitet og underholdning.

Pleiere over hele landet er eksperter på løfting, stell, vask og tidtaking. Kanskje er deres hverdag er så tettpakket med effektive gjøremål at de ikke får sjansen til å by på seg selv. Når vi stuer bort de eldre skjer det også psykiske påkjenninger, har du sett noen som smiler eller hørt en latter i korridorene der de bor?

Allerede på 1800 tallet var grunnleggeren av den «moderne sykepleie», Florence Nightingale, opptatt av ernæring; «Den som bare plasserer maten ved pasienten og håper pasienten vil spise, bidrar ikke til at pasienten får i seg mat». Det er et paradoks at eldre «sulter» i dagens samfunn og at helsepersonell ikke klarer å gjøre nok med denne utfordringen

De siste 25 årene, sist nå i NRKs program Debatten, har vi sett og fått hørt om underernæring hos eldre. Dette ble belyst hvordan en stor del av pleietrengende eldre i Norge er underernærte.

Vi drikker og spiser fordi vi er sultne, og fordi vi syns at maten smaker godt, særlig når vi spiser sammen med andre. Å hjelpe eldre med mat og drikke er et av sykepleierens ansvarsområder, og sykepleieren har ansvar for å opprettholde trivsel og et helsefremmende miljø til det beste for pasienten. Underernærte pasienter kan ikke være sikre på at de blir fulgt opp på en systematisk og god måte.

Eldre er ikke folk som bare venter på å dø! De er som oftest oppegående mennesker som ønsker å ha gode liv akkurat som du og meg. Det kan føles som at de eldre er bare til bry, en unødig kostnad for velferdsstaten. Stemmer det at vi i verdens rikeste land, står foran en framtid der vi ikke har råd til god velferd for våre eldre?

Kommentarer til denne saken