Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.
Hvordan kommer barn i kontakt med idrett? Gjennom sine foreldre, gjerne sportsinteresserte, gjennom sine søsken eller sine kompiser? Et banalt spørsmål kanskje, men hva med barn av foreldre med innvandringsbakgrunn? Kommer barn av foreldre med innvandringsbakgrunn i kontakt med idrett på samme måte? Hvordan blir de rekruttert til idrett dersom foreldrene ikke har noen erfaring med organisert idrett?
Hva er utfordringene når det gjelder idrett som integreringsarena? Vi vet at barn og unge med innvandrerbakgrunn støter på mange utfordringer når de deltar i idrett j.fr de siste ukers oppmerksomhet omkring rasisme innenfor fotball som et stort problem. Dette er imidlertid ikke det eneste problemet. Fra både norsk og internasjonal forskning vet vi at barn og unge med innvandrerbakgrunn deltar mindre i idrett enn etnisk norske barn. Idrett er viktig som en sosial arena og for barns fysiske og psykiske helse. Det er også andre barrierer som skal overstiges før unge med innvandringsbakgrunn blir aktive utøvere. Ulike strategier for å integrere disse unge med innvandringsbakgrunn er forsøkt med ulikt resultat. En er å etablere eksklusive idrettstilbud kun for innvandrere, der de kan drive en aktivitet, men som ikke fører til fellesskap og språklæring. Eksklusive tilbud fører heller ikke til at de kommer i kontakt med unge med majoritetsbakgrunn. En annen strategi er at de deltar i ordinære idrettslag på lik linje med andre, uten at det legges spesielt til rette for dem: med andre ord en assimileringsstrategi. En slik strategi er imidlertid ikke tilstrekkelig.
Assimileringsstrategien forutsetter at de selv er i stand til å skaffe seg informasjon om hvilke tilbud som finnes lokalt, finne frem til en klubb og være i stand til å melde seg inn. De må finne ut hvor treningsfasilitetene er og hvordan de kommer seg dit. Foreldrene må gir dem både lov å delta og støtte dem. Barna må være i stand til å finne ut av dette uten noen form for bistand, kjøpe og kjenne det utstyret som kreves. For foreldre som har dårlig økonomi er treningsavgifter og medlemskap også en økonomisk barriere.
Statistikk over barn og unge med innvandrerbakgrunn sin deltakelse i idretten viser at dette ikke fungerer. Spesielt har nyankomne innvandrere problemer med å beherske det som skal til. Rekruttering, det å begynne med idrettsaktivitet er en hovedårsak til at mange med innvandringsbakgrunn ikke deltar i idrett.
Aktivitetsguiden er utviklet av Tromsø Idrettsråd og retter seg inn mot utfordringene med rekruttering til idrett. Aktivitetsguiden.no er et nytt tilbud til hele landet på mange språk. I dag er det flere hundre aktivitetsguider i Norge, etablert i 7 Idrettsråd i ulike kommuner, samt alle bydeler i Oslo. Aktivitetsguidene er selv innvandrere som har god kjennskap til det norske samfunnet, de gjennomgår opplæring og fungerer som brobyggere mellom innvandrerfamiliene og idretten: De motiverer foreldre til å gi barn mulighet til å delta gjennom å fortelle om idrettens viktige rolle i norsk barndom og forklarer hva den frivillige organiseringen av idretten i Norge betyr i praksis. Vår pågående forskning viser at Aktivitetsguiden forkorter veien og redusere noen av barrierene for deltakelse i organisert idrett. Ikke minst ser vi at det er viktig at Aktivitetsguidene forklarer hvorfor foreldre kan føle seg trygg på at både jenter og gutter kan delta i aktiviteter som er organisert utenfor skole og religiøse fellesskap. Aktivitetsguidene hjelper med å finne en idrett som passer i nærmiljøet og komme i kontakt med klubben. De veileder i praktiske spørsmål som innmelding og registering, å finne og kjøpe utstyr mm. Ved å introdusere og forklare hvordan den frivillige organiseringen av idretten i Norge fungerer, gir de også en inngang til å forstå de strukturene som det norske samfunn er bygd opp av.
Forskningen vår viser at Aktivitetsguidene også er sosiale og kulturelle forbilder som motiverer foreldre og barn til å delta i idrett. Fordi de har innvandringsbakgrunn selv skjønner de hva som krever forklaring, de har tillit blant foreldrene og de snakker deres morsmål. De oversetter norsk kultur, kulturelle koder og verdier i idretten. Dette er koder det er nødvendig å beherske for å kunne delta. Noen koder lærer man seg raskt, f.eks om det å møte til trening i tide og ha det riktige utstyret. Andre koder er mer subtile og oppleves av mange innvandrerforeldre som lite tilgjengelige. Det kan handle om forventningene om ulike typer dugnad, om deltakelse på turneringer, og verdier som at idrett handler om likeverdighet i et sosialt fellesskap, toleranse, og konkurranse mellom jevnbyrdige. Aktivitetsguidene sørger for at barn med innvandringsbakgrunn får delta i idretten! Aktivitetsguidene er et tiltak som fungerer og sørger for at barn med innvandringsbakgrunn deltar i idretten. Tiltaket støttes imidlertid ikke av Norges Idrettsforbund, og må derfor finansiers på andre måter, oftest gjennom ulike spleiselag og fra det ene året til det andre. Det hindrer det viktige arbeide med å integrere barn og unge i det norske samfunn.