Det er med undring jeg registrerer at advokat Oddmund Enoksen aldri blir ferdig med å prosedere saken om Nordnorsk kunstmuseum i media, lenge etter at arbeidsrettssaken, som den tidligere direktør Jérémie McGowan anla, er over. Halvannet år er gått siden saken eksploderte. I løpet av denne tida er Enoksens metode blitt svært gjenkjennelig. I går så vi det igjen da han svarte meg og kommentator i Nordlys Maja Sojtaric. I stedet for å møte argumenter med motargumenter, tok han mannen og ikke ballen. Han flyttet perspektivet fra selve saken og trakk i stedet min integritet som journalist i tvil med å påstå at min gjentatte kritikk av styreleder Grete Ellingsen er en vendetta, en hevnaksjon.

Slike lite hyggelige karakteristikker har Enoksen mange av på lager. Kunstneren Amund Sjølie Sveen, ble i hans fremstilling til en pengesugen amatør, som med den tidligere «ikke dugelige» direktør McGowans velsignelse fikk stikke sugerøret sitt ned i museets pengekasse.

Det parodiske toppunktet eller lavmålet, om en vil, ble nådd da han truet stortingsrepresentant Cecilie Myrseth med rettssak fordi hun var freidig nok til å ha en mening om forholdene på museet. Ikke mindre oppsiktsvekkende var hans angrep med tilhørende nedsettende karakteristikker av daværende sametingspresident Ailo Keskitalo, festivalsjef ved Riddu Riddu, Sandrá Marja West og Mari Boine som han fremstilte som samiske Big Brother-aktige «storesøstre» som ville ilegge han yrkesforbud. Listen er lang over Enoksens respektløshet, der han har kommet med direkte og indirekte æreskjellinger av kunstnere, kulturpersonligheter, politikere, deriblant flere av de 11 styre- og varamedlemmene ved Nordnorsk kunstmuseum som har trukket seg fra sine verv, tidligere ansatte og andre. Denne typen «old school» sluggeri burde vi vært ferdig med for lengst.

Ikke ett eneste av innleggene fra Enoksen holder noen form for utstrakt hand eller vilje til diskusjon. Han hevder alltid å ha rett i ett og alt. Han går heller ikke av veien for å sile og vri på fakta. Slik stabler han på bena det som fortoner seg som alternative fakta for å bevise at alle som er uenig med ham er dumme eller nekte å forstå fakta. Det er totaliteten av alle disse negative personkarakteristikker som tegner et bekymringsfullt bilde som gjør at leserinnleggene hans virker mer som om de kom fra en trollfabrikk og ikke fra en samfunnsdebattant. Derfor har det ingen hensikt å gå inn i noen form for debatt med ham. Fra min side er det stopp etter dette. Det fører ingen steder hen.

Bare en ting til som Advokatforeningen gjerne må behandle som en varslingssak. Ser man på Advokatforeningens etiske regelverk fremstår Enoksens praksis som en hårfin balansegang på hva en advokat kan tillate seg i media. Regelverket åpner selvfølgelig for at en advokater, som alle andre i samfunnet, skal ha rett til å uttale seg som privatperson, slik Enoksen påberoper seg å gjøre når han følger regelverket til punkt og prikke og unnlater å undertegne leserinnleggene med yrkestittelen sin. Rent formelt sett er dette en ryddig framferd fra Enoksens side. Men i praksis, i en så høyprofilert sak som denne, der Enoksen fra første stund markerte seg som en meningssterk prosessfullmektig for Nordnorsk kunstmuseum i arbeidsrettssaken mot den tidligere direktør McGowan, bidrar han selv til å viske ut denne grensen. Jeg vet ikke hva Advokatforeningen selv måtte mene, men for en legmann virker det som om Enoksen er farlig nær å stå i konflikt med foreningens etiske regelverk som under punktet Tillitsforhold har flere underpunkter om advokaters opptreden i offentligheten og i media, deriblant:

«Advokaten skal vise særskilt tilbakeholdenhet når det gjelder mediaomtale av forestående eller verserende rettssaker der han selv er eller har vært engasjert.»

Alle oss som følger med får inn mye forvirrende skurr på grunn av Enoksens omfattende hattebytte. Når utaler han seg som advokat for Nordnorsk kunstmuseum og når er det han bytter hatt til privatperson? Det er oppsiktsvekkende at styreleder Grete Ellingsen heller ikke på dette område synes å ha kontroll. Også her er det en hardt tiltrengt ryddejobb som venter.