Denne uken ble det kjent at Odd Roger Enoksen (Sp) vil gå av som forsvarsminister, som følge av varsler om at han som tidligere statsråd hadde innledet et seksualisert forhold med en 18-åring da han selv var 50 år.

Statsrådens avgang er synd for flere parter. I slike saker med private detaljer blir det ofte mange uskyldige berørte. For Vesterålen og for landet vårt er det synd at man mister en dyktig politiker som absolutt kunne behøvdes i de urolige tidene vi er inne i.

Men avgangen er også et tegn på en positiv endring.

Me-too-bevegelsen har tatt oppgjør med en ukultur der personer med maktposisjoner i samfunnet har brukt rollen på en måte som ikke er greit og som har skapt ubehagelige og ugreie opplevelser for andre. Denne ukulturen kan vi finne igjen i mange deler av samfunnet, men særlig i politikkens verden har det vist seg å være et utbredt problem.

For å være politiker må du nemlig ikke bare være flink med selve politikkdelen. Du må også ha tillit hos folket. Dette er grunnen til at en statsråd må gå av når man tidligere har gjort noe som svekker ens tillit eller drar i tvil dømmekraften. Enten det er misbruk av pendlerboliger eller misbruk av makt overfor yngre personer eller partikollegaer.

Det oppstår som regel sterke reaksjoner i saker som denne. Denne saken er ikke et unntak. Det overrasket meg likevel da jeg gikk inn på kommentarfeltet på saken til Vesterålsnytt på Facebook, og så hva som sto der.

Her er utdrag fra noen av kommentarene som er skrevet av voksne mennesker, flere av dem fra Vesterålen og på nettet kan vi se deres fulle navn:

«Veldig synd, vi mister en utrolig dyktig og engasjert forsvarsminister. Dette er forhold som har skjedd 15-17 år tilbake i tid, uten at disse kvinnene har sagt noe som helst. Jeg lurer på hva motivet deres og hva de egentlig vinner på dette nå.»

«Nu spyr æ igjen! Her e mange træge kvinnfolk i landet våres. Kjenn æ bli kvalm av dettan. Ho va nu vell ikkje uskyldig ho heller. Å bruk så lang tid førr ho kjem ut med det»

«Ho har sikkert fått seinskader også, for å spre låra sine. Og det er kanskje det eneste ho har fått påfyll av. Dakkar lita»

«Ho har gådd å gnekka på det her i 17 år, å nu kjem ho med det»

Et rask klikk på kommentarfeltene på de store nyhetskanalene VG, NRK og TV2 viser at slike kommentarer går igjen der også.

For meg var dette opprørende lesning. Kommentarene forsøker å plassere ansvaret på ofrene.

Om jeg hadde opplevd det samme som kvinnene i denne saken har stått frem med, håper jeg at jeg ville sluppet å bli hånet, mistenkeliggjort og anklaget på denne måten. Uavhengig om jeg hadde stått frem en dag eller 17 år i ettertid.

Ved å stille spørsmål ved motivasjonen til kvinnene, er man med på å bygge opp under me-too-kulturen. Personer som har opplevd ubehagelige opplevelser i forhold med ubalanse i makt mellom partene, overgrep eller seksuell trakassering bruker ofte mange år på å anmelde eller fortelle noen om det de har blitt utsatt for. Skammen er stor, og man er redd for å ikke bli trodd. Slike kommentarer som vist overfor viser hvorfor denne redselen er velbegrunnet.

Enoksen tok selv ansvaret ved å gå av. Støre og Vedum har senere vært tydelige, og plassert ansvaret samme sted. Det bør voksne mennesker på Facebook også gjøre.

Hvilke reaksjoner som kommer på saker i kommentarfelt på Facebook kan være med å avgjøre om noen tør å stå fram med sin historie. Måten vi møter personer som står frem med historien sin nå, legger grunnlaget for muligheten til å varsle i fremtiden.

Hvis vi gjør ting riktig i dag, vil morgendagens utsatte garantert tørre å stå frem mye tidligere enn etter 17 år. En enkel plass å starte er å skjerpe seg i kommentarfeltene på Facebook.