Politikerne på Skjervøy med ordføreren i spissen sier ja til en ny oppdrettslokalitet ved Haukøya. Ordføreren sier at hensynet til arbeideren og arbeidsplassene var det som fikk ham til å dispensere fra kystsoneplanen. Han ser glatt bort fra alle innsigelsene som kom fra ulike faginstanser. Atter engang var det mulighetene til inntekter som gikk foran hensynet til naturen.

Oppdrettsindustrien i Norge er gigantisk. For hver ville laks finnes det 1000 oppdrettslaks langs den norske kysten. Truslene fra oppdrettsnæringen er store, både for miljøet i fjordene våre og for villaksen. På 30 år er mengden laks i norske elver halvert. Rømt oppdrettslaks, utslipp av miljøgifter, medisiner og lakselus utgjør en kjempetrussel mot vill laksefisk.

Når politikerne på Skjervøy nå sier ja til enda en oppdrettslokalitet, så legger de i grunnen enda en hindring i veien for villaksen. Dette gjør man på tross av kunnskap som finnes om miljømessige negative konsekvenser for naturen og som på sikt vil gi økonomiske tap for regionen

Det er i dag slik at vi lever over evne, og langt over klodens kapasitet når det gjelder både å håndtere avfallsstoffer og uttak av fornybare som ikke -fornybare ressurser. I tillegg lever vi veldig langt over grensen for hva arter og økosystemer kan tåle. Det som ligger bak alt dette, er den raskt økende summen av alt vårt menneskelige konsum (DOHessen 2020)

Vi mennesker er en del av naturen. Vi er avhengig av naturen, og det er ikke slik at naturen er noe som er utenfor oss og noe vi kan forbruke i det uendelige uten at det får konsekvenser. Dette vet vi i dag. Vi vet også at mennesket har en liten evne til å tenke langsiktig, og handlemåten i denne saken er beviset. Dette ser vi hos politikerne på Skjervøy når de nå går inn for en ny lokalitet til oppdrettsnæringen.

Det er politikerne som tar avgjørelsene, og etter vårt syn bryr de seg ikke om de som kommer etter oss og dagens kystfiskere. Dette er en lite bærekraftig handlemåte, og viser dårlig ivaretakelse av en trua art som villaksen og andre lokale arter som er råvarer og viktige ressurser for fiskerinæringen og andre næringsveier i vår region.

Vårt spørsmål til ordfører Albrigtsen og politikerne på Skjervøy er; skal vi ta vare på naturen, eller skal vi vente på at noen andre gjør det?