Tromsø FpUs leder har anerkjent at de trafikale utfordringene vi har i Tromsøtrafikken gjør byen vår mindre produktiv når folk stanger i kø på veg til jobb. Det er ikke måte på store ord når han skal belære alle som ikke har skjønt det han har skjønt om byutviklingspolitikken som bør føres i Tromsø de neste årene.

Debatten om plassering av ny Kvaløyforbindelse har pågått i flere år – og har etter utredninger og politiske forhandlinger havnet i porteføljen for bypakken som ei parallell bru over Sandnessundet. Ei løsning som vil kunne åpne for mer boligbygging på Kvaløysletta og samtidig bedre fremkommeligheten for både busser, syklister, fotgjengere, utrykningsetater og bilister.

Alternativet er en tunell via Håkøya. Ei løsning til flere milliarder, som ikke vil være til fordel for nullvekstmålet, som ikke vil bedre framkommeligheten for Kvaløyværingene og som vil svi ytterligere i pengeboka til samtlige av Tromsøs innbyggere. Går det et snøskred på Buren, sender man ikke redningshelikopteret til Lille Blåmann. Når det er køutfordringer på Kvaløysletta, hjelper det ikke å bygge tunell til Håkøya.

Det er få argumenter som holder mål når FpU drar fram selvskrevne fakta om trafikkflyt og beredskap. En usannhet blir ikke sann bare den gjentas ofte nok. Utrykningsetatene har selv uttalt seg om saken i kommuneplan for ny Kvaløyforbindelse – og oppgir broalternativet som beste løsning beredskapsmessig. En tunell via Håkøya vil bety større avstander, og vind vil ikke være en reell utfordring på ei ny, moderne bru. Det å påstå at trafikkmengden i Tromsø vil halveres ved hjelp av en Håkøyforbindelse er en faktafeil så kreativ at den nesten må applauderes. Tvert imot har Statens Vegvesen gjennom sine utredninger vurdert tunellalternativet til å ha dårligst nytte for fremkommelighet og for klima- og miljøvennlig byutvikling.

Innleggsforfatteren skriver at det å ha passende infrastruktur i Nord-Norges største by burde være en selvfølgelighet. Jeg er enig i det. Forrige uke kunne vi lese at rekordmange tar buss i Tromsø. Sykkelforhandlerne i byen selger sykler og elsykler som varmt hvetebrød. Samme uke kunne vi lese at Tromsø er en av verstingene i landet når det kommer til sikkerhet og fremkommelighet for syklister. Det er en tydelig trend at folk i Tromsø ønsker å reise miljøvennlig til jobb, men etterslepet i tilrettelegginga er enormt. Da er det et paradoks at FpU sammen med moderpartiet 1) ikke ønsker en byvekstavtale og 2) ønsker å ta en milliard kroner bort fra tiltak for sykkel, gange og kollektiv, for å putte de i en rein bilbasert Kvaløyforbindelse som ikke løser det reelle problemet.

Videre skriver innleggsforfatteren at «For vanlige folk kan det virke som at kommunens byråkratiske tankesmie har en u-bokstavelig sirkel av tilfredsstillelse hver gang de stemmer ned noe», og at det for «et trent borgerlig øye er det perverst å se på». Jeg håper de trente borgerlige øynene kan se seg i speilet og gjenta første setning i lys av det at de selv stadig forsøker å stemme ned det historiske løftet vi gjennom byvekstavtalen skal gjennomføre for Tromsøs innbyggere og næringsliv – som skal muliggjøre at Tromsø «kan vokse til en fantastisk by».