Turistskatt i Tromsø er klokt, skriver Nordlys på lederplass, og hevder at besøkende betaler mer enn villig 6000 kroner natta for å bo på hotell i Tromsø. Derfor er det helt uproblematisk for turistene å betale turistskatt.

Les også

Turistskatt i Tromsø er klokt

Nordlys gir inntrykk av at turistene har ubegrenset med penger. Det spiller ingen rolle hvor mye de må betale. De kommer til Tromsø uansett. Det stemmer sikkert for noen. Tromsø tiltrekker seg en del “high end”-turister som skal oppleve det fantastiske nordlyset – koste hva det koste vil. Men det store flertallet av turistene har et begrenset reisebudsjett, og vi vet at høyere pris påvirker hvilket reisemål de velger. Dessuten er gjennomsnittsprisen for et hotellrom i Tromsø i underkant av 1500 kroner (i november 2022). De færreste betaler 6000 kroner.

NHO Reiseliv erkjenner at det er behov for å finne gode fellesgodeløsninger som kan bidra til en helårlig bærekraftig utvikling av reiselivsnæringen. Men vi mener at et besøksbidrag må innrettes slik at den både er rettferdig og treffsikker. Hotellene i Tromsø og i Norge for øvrig har blant Europas høyeste momsnivå på overnatting. En turistskatt lagt på hotell blir som en ekstra overnattingsmoms. Det vil gjøre det enda dyrere å bo på hotell.

Det å legge på for eksempel 30 kroner ekstra på prisen i høysesong vil noen klare. I lavsesongen, derimot, er overnattingsstedene allerede presset på pris i konkurransen om gjestene. De fleste vil ha problemer med å øke prisen.

Å utvide sesongen, og sørge for at vi får flere gjester i lavsesong, er et av de beste tiltakene for å unngå nettopp overturisme, press og slitasje. Da må vi ikke gjøre det dyrere å besøke Tromsø om sommeren, som er den sesongen da Tromsø trenger flere gjester – ikke færre.

I tillegg ble det i budsjettforliket foreslått å øke flypassasjeravgiften for reiser utenfor EØS. Det betyr at det det blir dyrere for blant annet amerikanere, asiatere og briter å reise til Tromsø. Summen av flere prisøkninger bekymrer oss, og er en viktig grunn til at vi advarer mot enda en skatt på hotell.

Tromsø har blitt et svært populært reisemål, og det gleder oss å se at de utenlandske turistene er i ferd med å vende tilbake etter pandemien. Men det er riktig, som Nordlys skriver, at økt turisme medfører at en del naturområder utsettes for press, og at det er et større behov for vedlikehold og tilrettelegging.

Men nye avgifter må først og fremst innrettes for å løse disse utfordringene, og mot de som ikke betaler i dag. Nordlys sier seg positiv til turistskatt uten å si noe tydelig om innretningen. Og det er faktisk et av de aller vanskeligste spørsmålene i forbindelse med fellesgodefinansiering. Hvordan gjøre dette rettferdig, og hvordan hindre gratispassasjer-problematikk?

Hotellene betaler allerede alle vanlige skatter og avgifter, og for renovasjon, toaletter og parkering for sine gjester. En påslagsordning knyttet til hotellovernatting treffer skjevt; hotellgjester og hotellene må betale for fellesgodene, mens turister som overnatter på andre måter, som for eksempel Airbnb (utgjorde 365 000 gjestedøgn i Tromsø i 2018), camping, leide hus, hos venner og familie og på cruiseskip slipper å betale.

NHO Reiseliv og NHO Arktis har helt siden regjeringsskiftet vært i dialog med departementet om fellesgodefinansiering. Vi mener en god løsning er å benytte seg av brukerbetaling på for eksempel parkering og toaletter, for å finansiere fellesgoder som behov for flere parkeringsplasser, renovasjon og toaletter.

Videre finnes det gode løsninger som unntar lokalbefolkningen innenfor det reguleringsansvaret kommunen allerede har, som å innføre beboerparkering. Tromsø kan også, slik man har gjort i Stryn, innføre midlertidige teltforbud for å beskytte naturområder.

Videre mener NHO Reiseliv at kommuneoverføringene fra staten i større grad må dimensjoneres basert på hvor store besøkstall kommunene har. Reiseliv er en eksportnæring i vekst, dette må også reflekteres i nasjonale budsjetter.

Og så er vi helt enige med Nordlys, at et besøksbidrag må forvaltes lokalt, og at det ikke «sluses inn i Finansdepartementes kasse». Pengene må heller ikke gå til erstatning for midler som kommunen i dag bruker på tilrettelegging og vedlikehold. Løsningen må bli brukerbetaling som håndteres lokalt, og som kommer lokalsamfunnet til gode.