I forslaget til statsbudsjett la regjeringen fram et forslag om studieavgift for utenlandske studenter fra land utenfor EU. Inntil videre ser forslaget ut til ikke å få nødvendig støtte på grunn av SV som blant annet viser til regjeringens egen samarbeidsavtale Hurdalsplattformen, hvor det er nedfelt at «Høgere utdanning i Noreg skal vere gratis, òg for internasjonale studentar».

Fellesrådet for Afrika følger regjeringens budsjettforslag nøye og finner det nødvendig å uttale seg om viktigheten av avgiftsfri utdanning for internasjonale studenter utenfor EU.

Norge så vel som Tyskland og Finland, er noen land som har gjort store fremskritt i å redusere utdanningsulikheten i verden ved å tilby avgiftsfri undervisning, utdanninger av høy kvalitet. Hvis budsjettforslaget blir gjennomført, vil det bare øke utdanningsulikheten i verden. Ordningen tiltrekker seg i stor grad studenter fra utviklingsland. I de fleste tilfeller er disse studentgruppene ikke i stand til å betale de høye skolepengene i andre land slik som USA og Storbritannia.

For å studere i Norge må de internasjonale studentene fra før av sørge for selvfinansiering av opphold, herunder bo- og levekostnader samt helseutgifter. De utenlandske studentene må ha et sperret minimumsbeløp på kr 123 000 hvert år for å studere i Norge. Levekostnadene i Norge er høye fra før av med økende prisvekst, og de internasjonale studentene har begrenset arbeidstillatelse med 20 timer i uka. Med regjeringens forslag, vil studieavgiften komme i tillegg. Eksempelvis er det anslått at en internasjonal sivilingeniørstudent ved NTNU vil måtte betale kr 175 000 per år.

I en verden med stor ulikhet i fordeling av goder, er faktisk dagens ordning i Norge med gratis utdanning for internasjonale studenter fra tredjeland, med på å jevne ut noen forskjeller på verdensbasis. Hvis det innføres skolepenger for internasjonale studenter, vil mange kloke hoder fra de fattigere områdene av verden, miste sin mulighet til høyere utdanning og utdanning med høy kvalitet.

Dette er talenter og potensielle superkandidater og ressurser, også for Norges del, som vil ha liten eller ingen sjanse til å bli oppdaget utenom den internasjonale utdanningsportalen. Dette vil forverre det menneskelige kapitalgap og videre bidra til å opprettholde fattigdom og det sosioøkonomiske grunnlaget for tredjelandsstudenter.

Utdanning som humankapital innebærer også å åpne for nye erfaringer, kunnskap og forståelse. Å ha internasjonale studenter i klasserommet er et visuelt bevis for den norske studenten på at det er mange og unike opplevelser som bidrar til å skape økt kulturforståelse og knytte bånd mellom mennesker og land.

Internasjonal kompetanse er også viktig for samarbeid og for å møte fremtidens arbeidsmarked og handelsutvikling. Dagens ordning for internasjonale studenter er en viktig arena for samarbeid og utveksling mellom nasjoner, som både de internasjonale og norske studentene har nytte av. Norge bør forbli et eksempel for resten av verden, ikke bare når det gjelder spørsmål om fred, stabilitet og kvinners empowerment, men også til å gi like muligheter for alle, uansett etnisk bakgrunn, nasjonalitet og farge.

Norge er en fredelig nasjon og spiller en nøkkelrolle i å skape internasjonale relasjoner ved å bygge bro mellom gapet i menneskelig kapital. Å fortsette å ta inn internasjonale studenter uten å pålegge skolepenger i tillegg til kravet om sperrede midler, er viktig i den forbindelse. Norge vil fortsette å bidra til å skape utvikling gjennom unge, energiske og svært ressurssterke studenter som vil ta kunnskapen tilbake til sine hjemland. Samtidig vil Norge i gjengjeld bygge nye relasjoner med ulike nasjonaliteter gjennom utdanning.