Som historiker og forsker er det ekstra flaut, ikke bare hvor underkommunisert Nord-Norge som region har vært. Men den nyeste forskningen om hvor viktig mennesker fra Nord-Norge har vært i norsk og skandinavisk historie er grensesprengende. Det bør få konsekvenser.

Historien om Norge har på tradisjonelt vis startet med Harald Hårfagre. Vi vet at han eksisterte og at faren Halvdan Svarte antakeligvis levde på Stein gård på Ringerike. Men dette er et Oslo-perspektiv på norsk historie. Hvis vi snur på Norgeskartet, og ja hele verdenskartet, og ser historien nordfra og sørover, så blir historien om Norge og nordmenn mye mer rik og spennende. Vikingtiden er bare barnemat i forhold.

De mange nye og revolusjonerende DNA-studiene som er kommet ut siden 2015 er i ferd med å endre vårt syn på vår forhistorie og historiebøkene må skrives kraftig om. Men fortsatt går mange forskere i gamle spor og ser historien fra en sørings perspektiv. Det er nettopp dette som har gått opp for meg det siste året, etter å ha vært en del av et spennende forskningsprosjekt på Træna i samarbeid med Helgeland Museum og NIKU i Tromsø, men også etter å ha reist mye rundt om i Troms og Finnmark og snakket med mange flotte og rause mennesker, som det jo finnes mye av nordpå.

Og det er først etter å ha lånt brillene til dere nordpå at jeg sammen med ny forskning har fått åpnet mine egne øyne. Jeg mener bestemt at mange flere bør bli klar over hvor viktig Nord-Norge har vært i mange tusen år.

Og kanskje jeg tar feil. Kanskje mange nordpå vet om det her, som rene selvfølgeligheter, uten at det har vært fremhevet i skolebøker eller andre steder.

Visste du for eksempel at:

  • I Nord-Norge er det nødvendig å se historien i et mye lengre perspektiv, helt tilbake til de første menneskene i Alta, fordi vi nå vet de er svært relevante i den nyeste historieforskningen. (1)

  • Den nordiske bronsealderen og jernalderen, tidsperiodene på ca. 2.500 år før vikingtiden, henger så mye sammen at de ikke lenger kan ses på som forskjellige tidsperioder. (2)

  • Klansamfunnet ved starten av vikingtiden ble grunnlagt i bronsealderen. (2)

  • Handel har vært mye viktigere enn vi tidligere har visst om. Mange av de viktigste handelsvarene til Sør-Europa kom fra Nord-Norge, og ble i tidlige tider fraktet til Sverige der handelsruter også fraktet rav fra Østersjøområdet sørover. (3)

  • Overalt hvor det har vært handel, har folk blandet seg genetisk og kulturelt mer enn andre steder. (4)

  • Skandinaviske mennesker og folkegrupper er mer i slekt enn mange har ant. (5)

  • Det har vært mye kontakt mellom Middelhavsområdene og Skandinavia fra bronsealderen og helt til vikingtiden; leiesoldater, migranter og handelsvarer. (6)

  • De såkalte germanske folkestammene var ikke germanske, som var et navn romerne ga dem. De vandret alle ut av Skandinavia (inkl. dagens Nord-Tyskland), fra nord mot syd og bør forstås som skandinaviske folkestammer, ikke germanske, med røtter i det unike skandinaviske bronsealdersamfunnet. Dette har lenge vært en lingvistisk teori, som nå også kan bekreftes genetisk. Vi kan faktisk for første gang følge mennesker helt fra Nord-Norge og sørover basert på ny forskning. (1, 7)

  • De første menneskene til Skandinavia etter istiden var egentlig to forskjellige folkegrupper, såkalte Western Hunter Gatherers som kom sørfra og blandet seg med Eastern Hunter Gatherers som kom inn i Skandinavia nordfra. De blandet seg og ble til Scandinavian Hunter Gatherers (SHG). (1)

  • Ny forskning bekrefter også på hvor avansert samfunnet var i Nord-Norge gjennom tusenvis av år (8). Det kan være noe av årsaken til at vi og mange flere over hele verden har arvet så mange gener fra disse menneskene. Etter min mening blir det helt feil å kalle denne tiden i norsk historie for steinalderen, for det gir feil assosiasjoner. For 8-9.000 år siden krysset våre forfedre 5 mil i åpent hav helt ut til Træna for å fange sel. Teknologien og samarbeidet som måtte til for å overleve så langt nord er definitivt blitt underkommunisert.

  • Etterkommerne fra jeger- og sankersamfunnet (SHG) som levde i tusenvis av år i Norge representerte også en viktig del av det skandinaviske bronse- og jernaldersamfunnet. Dette er spesielt for Skandinavia, i motsetning til andre områder i Europa. I dagens Spania, Protugal og på De britiske øyene ble nær sagt alle menn på kort tid erstattet av indoeuropeiske krigere fra steppene i Sentral-Asia. (9)

  • De eldste skriftlige kildene våre beskriver hvordan denne sammenblandingen av folkegrupper foregikk, mellom de folkegruppene som kom sørfra inn Skandinavia og de som kom fra nordøst. Vi kan nå se spor etter hvordan disse menneskene har blandet seg fra nord og mot sør, som var den samme veien som handelsvarene for. (1)

Dette er nye syn på vår forhistorie som flere og flere forskere nå omfavner, men det bør ikke stoppe med det. Dette bør bli allment kjent!

Det neste vi bør gjøre er å forstå denne historien nordfra og mot sør: Folkene, handelsvarene, ferdselsårene, kysten, men også de viktige handelsveiene ned til Østersjøen. Det var ikke bare Ladejarlene som kom vandrende sørover til Nidaros og var en del av en industrielt eventyr tidlig på 700-tallet (10), men rent genetisk ser vi nå at mange, mange flere mennesker over hele verden har noen av sine tidligste forfedre nordfra, fra Nord-Norge opprinnelig!

For eksempel kan enhver følge spredningen av de to genene for lys hud fra nord og sørover, som selvfølgelig har med D-vitaminer og mangel på sollys å gjøre. I den såkalte seinalderen hadde mennesker i Nord-Norge en genetisk fordel som gjorde at de kunne overleve så langt nord, i motsetning til mange senere innvandrere til Norge som i praksis ikke hadde noe annet valg enn å blande seg med dem.

Den første gruppen som kom inn til Norge nordfra, de som kalles for Eastern Hunter Gatherers (EHG), hadde med seg mange av disse genene og nær sagt alle vi som bor i Norge slekter på disse tidlige jegerne og sankerne sammen med de første jordbrukerne, enten en ser på seg selv som same, kven, finne, svenske eller norsk. Og hvis vi ser den genetiske historien mer fra kvinners perspektiv, i stedet for dette voldsomme fokuset på Y-DNA (mannlige slektslinjer), så blir vår forhistorie mye mer rik og interessant og vi er alle sammen enda mer i slekt. (11)

Et bra navn på engelsk for Helgelandskysten er The Holy Land of the North, og lenger nord ligger The Land of the Jotuns, akkurat som i de eldste skriftlige kildene våre (12). Til de som ikke er klar over det: Dagens Jotunheim er feilplassert av turismehensyn og hører hjemme i Nord-Norge. Ny forskning og ny forståelse for vår fortid har også gitt oss nye perspektiver på den norrøne mytologien. Denne forskningen bekrefter langt på vei mange av historiere i våre eldste skriftlige kilder som peker på den nevnte sammenblandingen av folkegrupper her i Skandinavia.

For første gang kan vi forskere se spor etter virkelige hendelser, migrasjoner og mennesker som er påfallende like mange av de gamle gudemytene og historiene fra det kalde nord om jotner og gygrer. Akkurat det får stå som en hypotese for nå. Når det gjelder de andre punktene over, så er det dessverre svært lite om dette i historiebøkene våre, men det kommer.

Hvis vi snur opp ned på Norgeshistorien, så er det uten tvil en ny og fascinerende historie som skrider frem takket være ny forskning. For det skal egentlig ikke være mulig å overleve så lang mot nord som i Nord-Norge. Fra naturens side er det for kaldt og ugjestmildt, men med en enestående samarbeidskultur, avansert teknologi og en god porsjon råskap gjennom tusenvis av år fikk våre forfedre i nord det til. Og det slekter vi alle mye på. Nå er det på tide å fortelle denne spennende delen av Norgeshistorien.

Kilder:

1. NRK: “Dette var de første nordmennene”, https://www.nrk.no/viten/dette-var-de-forste-nordmennene-1.13858211. Forskningsartikkel: Günther T, Malmström H, Svensson EM, Omrak A, Sánchez-Quinto F, Kılınç GM, et al. (2018) Population genomics of Mesolithic Scandinavia: Investigating early postglacial migration routes and high-latitude adaptation. PLoS Biol 16(1): e2003703. https://doi.org/10.1371/journal.pbio.2003703.

2. Kristian Kristiansen i De Førsta Svenskarna, SVT, 2019: https://www.svtplay.se/de-forsta-svenskarna.

3. Mörner, Lind, "Long-Distance Travel and Trading in the Bronze Age: The East Mediterranean-Scandinavia Case", Archaeological Discovery, 2015, 3, 129-139, Published Online October 2015 in SciRes. http://www.scirp.org/journal/ad, http://dx.doi.org/10.4236/ad.2015.34012.

4. Nature, volume 585, 2020: “Population genomics of the Viking world”, DOI: https://doi.org/10.1038/s41586-020-2688-8.

5. Genetics of the Nordic Bronze Age: https://genomicatlas.org/2021/04/25/genetics-of-the-nordic-bronze-age/?utm_source=pocket_mylist. Forskningsartikkel: Mörner, Lind, "Long-Distance Travel and Trading in the Bronze Age: The East Mediterranean-Scandinavia Case", Archaeological Discovery, 2015, 3, 129-139, Published Online October 2015 in SciRes. http://dx.doi.org/10.4236/ad.2015.34012.

6. Journal of Archaeological Science: Reports Volume 26, August 2019, Canovaro: "Moving metals IV: Swords, metal sources and trade networks in Bronze Age Europe", https://doi.org/10.1016/j.jasrep.2019.05.002.

7. Kart: The expansion of the Germanic tribes 750 BCE – 1 CE (after the Penguin Atlas of World History 1988): https://en.wikipedia.org/wiki/Germanic_languages#History.

8. “Menneskets historie blir aldri den samme igjen”: https://www.morgenbladet.no/ideer/essay/2021/11/19/menneskets-historie-blir-aldri-den-samme-igjen/

9. Iberia: SCIENCE, 15 Mar 2019, Vol 363, Issue 6432, Reich: The genomic history of the Iberian Peninsula over the past 8000 years, DOI: https://doi.org/10.1126/science.aav4040. De britiske øyene: Olalde, I., Brace, S., Allentoft, M. et al. The Beaker phenomenon and the genomic transformation of northwest Europe. Nature 555, 190–196 (2018). https://doi.org/10.1038/nature25738.

10. “Vi må revurdere Lades rolle i midtnorsk historie”: https://www.midtnorskdebatt.no/meninger/kronikker/2019/01/25/Vi-m%C3%A5-revurdere-Lades-rolle-i-midtnorsk-historie-18308043.ece

11. Sturla Ellingvåg, Johannes Krause, 2021: https://youtu.be/jSi4t-wb3L4.

12. Hervors saga (svensk): http://cornelius.tacitus.nu/sagor/hervarar/1.htm Om Hervors saga: https://no.wikipedia.org/wiki/Hervors_saga