Gå til sidens hovedinnhold

En som har fulgt med i timen

Etter det politiske omslaget med et plutselig flertall for realisering av Nord-Norgebanen (NNB), har vi fått en skikkelig (vår)flom av meningsytringer.

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Fra hovedstaden har vi indirekte fått bekreftet at mye av motstanden mot NNB beror på ønsket fra kapitalsiden om en avfolket landsdel, til fordel for de som nå eier mye i nord, men vil ha alt. Raseriet i redaktørspaltene sier sitt.

At disse folkene - der livet synes bare å dreie seg om penger - ikke er klare over at NNB vil bli god butikk, skal ingen innbille meg. Deres liksomdemonstrasjon av at de forstår null av prosjektet, er dårlig skuespill, men skal overbevise dem som ikke følger særlig med. Derimot vet de at kommer stambanen gjennom Nord-Norge på plass, vil prisene både for landområder og på bedrifter i nord, stige kraftig. Det vil gjøre overtakelsen langt dyrere. Får de heller ikke det meste av folket bort, blir eksploateringen av nord vanskeliggjort.

Tilsvarende reaksjon, f eks fra Fædrelandsvennen i Kristiansand 21. april, forteller bare at NNB kan true med å forsinke Sørvestbanen, Sørlandets plan om en parallellbane langs kysten. Denne vil trolig koste det doble av NNB, delvis fordi banen er mye lengre og delvis fordi den skal gå gjennom Norges i særklasse dyreste hytte- og landstedsområder. Har selvsagt ingenting mot banen, men den må vike prioritet fordi området allerede har bane.

De neste på blokka er en hel del mer eller mindre positive røster. Noen med storartet forståelse av prosjektets betydning, omfang og nødvendige utforming, andre med gode intensjoner, men med indikasjoner på at hjemmeleksa har vært tatt mindre alvorlig.

Her kan nevnes ting som det med en sving innom Sverige, noe Forsvaret og svenske myndigheter ikke setter pris på. Der ligger i tillegg den svenske nasjonalparken Vadvetjåkka på tvers, pluss et par norske. Det er også fortsatt noe prat om finsk i stedet for norsk bane, osv. Andre vil utelate strekningen Fauske-Narvik, for å spare litt penger. Vi har også en som sier at: "Først må vi styrke behovet for NNB". Dette behovet er allerede mer enn sterkt nok, og firmaet Norsk Bane AS anslår driftsoverskudd for NNB vest for Skibotn til å dreie seg om flere milliarder årlig.

De vanlige kommentarene fra Bodø-kanten, har vi selvsagt denne gangen også. Med slike motforestillinger mot jernbane, vil jeg oppfordre dem til å tenke gjennom hva nedlegging av sidesporet Fauske-Bodø ville bety, og relatere det til effekten av jernbane for andre steder i nord. Det er nemlig ikke slik at vekst i andre områder betyr stopp eller nedgang i Bodø.

Vi må ikke glemme de som hevder at veiene våre er så dårlige at jernbane ikke kan komme på tale. Men siden vi har gitt avkall på jernbaneutbygging gjennom 150 år, har jo alle de sparte kronene nødvendigvis gitt oss flotte veier i stedet, eller? Ser vi dem? Er det fremdeles noen som tror at de jernbanene vi ikke får, gir oss bedre veier? Tro heller at jorda er flat.

La oss heller ikke fristes til å avskrive ei strekning fordi prisen i første omgang virker noe høy. Dvs de rundt 180 kilometrene Fauske-Narvik. Å gjøre en tredjedel av landet totalt avhengig av endringer i utenrikspolitikken, eller som vi nylig har sett - av en pandemi - , er ikke bra. Vi har nettopp sett at pandemien stengte en ellers lang nok omvei via Finland, da E6 ble stengt i Troms sist vinter. Hva om noe blokkerer Ofotbanen/Malmbanan i lang tid? Er det spesielt klokt å legge alle eggene i en kurv?

Vil her berømme Gunnar Kajander (ND 28/4-2021) for at han fra sin posisjon i Boden, Sverige, så klart ser og uttrykker behovet for en gjennomgående norsk bane.

En som viser at han både har fulgt med i timen, og gjort hjemmeleksa, er tidligere ordfører i Sør-Varanger, Rune Gjertin Rafaelsen, Kirkenes. Hans artikkel i Nordlys/ND (nett 23/4, papiravis 24/4) forteller om en person med en oversikt og kunnskap om emnet som neppe matches i byråkratiet i motsatt ende av landet. Han skriver bl a: "En jernbane mellom Kirkenes og Rovaniemi, kombinert med Nord-Norgebanen helt til Kirkenes, vil bli en gamechanger i all transport mellom Asia og Europa". Dette er forøvrig et synspunkt som også har vært hevdet av andre NNB-forkjempere.

Håper Rafaelsen godtar at jeg avslutter dette med hans egne sluttord, ord med en tyngde som oppfordrer til gjentakelse:

"Vedtaket i Stortinget om en Nord-Norgebane kombinert med mulighetene som ligger i en kommersiell bruk av Den Nordlige Sjørute, åpner for en næringsutvikling med flere tusen nye arbeidsplasser i Nord. Dersom Norge ønsker å være mer enn en passiv tilskuer må dialogen med Russland og Asia forsterkes. Hvis ikke, vil Göteborg, Hamburg og Zeebrugge være de viktigste arktiske havnene. Toget har startet".

Kan nærsynte "sentrale" øyne oppfatte slikt, og - om de kan - våger de?

  • Den Nordlige Sjørute - DNS eller NSR, fraktruta gjennom Nordøstpassasjen

Kommentarer til denne saken