Å lære om og fra urfolk – går dypt – og rommer løsningene på mange av verdens store utfordringer i dag. «En utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov» lyder en kjent definisjon på bærekraftig utvikling. Dersom vi i Norge – og som globale borgere – skal sørge for at våre barn og barnebarn også får muligheten til å leve gode liv på en sunn planet, må urfolks kultur og språk bevares. Kanskje ligger nøkkelen nettopp i å lære mer om hvordan vi i tidligere generasjoner har levd tett på natur og dyr?

Ifølge FN, er det rundt 476 millioner mennesker i verden i dag som er urfolk. Disse er fordelt på 90 land. FNs generalsekretær, António Guterres, har satt urfolks-saken høyt på sin agenda og er særlig opptatt av yngre generasjoner: «Urfolk og særlig de unge må være involvert i beslutninger som påvirker fremtiden deres, for deres kunnskap og tradisjoner kan bidra til å løse mange av dagens utfordringer.»

Denne uka drar 65 lærere og rektorer fra hele landet, og fra Sverige og Finland, til Alta for å diskutere nettopp disse temaene på FN-sambandets årlige UNESCO-konferanse. I en tid der naturen er under sterkt press, kan kunnskap om samiske verdier og kulturer bidra til refleksjon rundt dilemmaer knyttet til bærekraftig utvikling.

Det er lett å trekke linjene fra Alta til, for eksempel, Vest-Afrika – der urfolk i tusenvis av år har vært banebrytende for bærekraftig arealforvaltning og klimatilpasning. I en konfliktfylt og klimautsatt del av verden som Sahel blåser eldgamle jordbruksteknikker liv i den halvtørre regionen. Over hele Amazonas har urbefolkningens landbruk bevart og forbedret rikdommen til regnskogens økologi. Og i Himalaya bevarer systemer utviklet av urfolk jord, reduserer erosjon, sparer vann og reduserer katastroferisiko.

FN har en egen erklæring for rettighetene til urfolk, et permanent forum, som skal gi råd og koordinere organisasjonens arbeid med urfolks rettigheter, i tillegg til en spesialrapportør for urfolkssaker. I tillegg til urfolkserklæringen er urfolks rettigheter beskyttet gjennom en ILO-konvensjon.

Også ifølge norske læreplaner, skal elevene få kunnskap om urfolks rettigheter og hvilken rolle urfolk kan

og bør ha i å finne løsninger på vår tids store utfordringer, for eksempel klima og miljø. Ved å styrke samisk innhold i skolen, lærer vi ikke dagens unge bare om bærekraftig utvikling, men fremhever også felles verdier i samfunnet vårt. Vi viser at landet vårt har ulike historier. Og oppfordrer til å tenke nytt for å løse verdens utfordringer, ved å søke svar i tradisjonelle levemåter.

Skolen er det beste stedet for å tilegne seg kunnskap og diskutere løsninger. Etter noen dager i Alta sammen håper vi at de 65 lærerne tar med seg nye perspektiver til sine klasserom og sprer videre til kollegaer. Det er undervisning, men det er også fredsarbeid.