Hvor godt tåler vi uenighet i Nord-Norge? Spørsmålet melder seg etter et rabiat angrep fra Høyres ordførerkandidat i Bodø, Odd Emil Ingebrigtsen mot Nordlys og Tromsø i et debattinnlegg sist helg.

Ingebrigtsen er opprørt fordi Nordlys har stilt kritiske spørsmål ved flyttingen av rullebanen i Bodø, som kan binde opp samferdselsmidler og investeringer i Nord-Norge i mange år fremover.

Spørsmål om denne type prioriteringer har en naturlig plass i den nordnorske samfunnsdebatten når Norge står foran den mest omfattende økonomiske nedturen på flere tiår. Regjeringen hamrer daglig inn en ny type forståelse. Budskapet fra statsminister Støre handler utelukkende om ansvarlig ledelse gjennom krise.

Finansminister Vedum varslet forrige uke en kostnadsøkning på 100 milliarder kroner i 2023-budsjettet. De økte utgiftene skyldes pensjon, mottak av ukrainske flyktninger, offentlige byggeprosjekter og strømstøtte til husholdningene.

Dette er den nye budsjettvirkeligheten. Den er vond å ta innover seg fordi den kommer til å vare. Men de fleste har likevel forståelse for at mye av det som koster mest, og i tillegg er svært ulønnsomt, må vente.

Det betyr også at hvis man skal bruke syv milliarder kroner for å bygge en ny flyplass der man har en velfungerende flyplass fra før, så krever det en annen begrunnelse enn at man synes man har fortjent det.

En robust landsdel tåler godt uenighet. At man i Bodø jevnlig argumenterer mot jernbane til Tromsø, har for eksempel en naturlig plass i ordskiftet. Det er de ukritiske heiaropene og fravær av en kritisk offentlighet som er landsdelens verste fiende.

Sannsynligvis ville rullebaneflyttingen fått større aksept i landsdelen, dersom det tidligere hadde vært rom for motargumenter.

Slik har det ikke vært. I stedet trekker motstemmer seg unna når de blir møtt med utskjelling og erklæres som fiender av Bodø. Akkurat som Morten Strøksnes fikk erfare da han belyste en sak i nordlandsbyen for noen år tilbake.

Hold kjeft med alle innvendingene, og la oss gjøre som vi vil. Slik vil Odd Emil Ingebrigtsen helst ha det. Men Nord-Norge er ikke en frimurerlosje eller et klansamfunn. Hvis maktinteresser får ta kvelertak på den frie debatten, er vi alle tapere.

Raust mot landsdelen er det heller ikke.