Norge består i stor grad av avstander med spredt bosetning og næringsliv.

Avstandene her i nord er store uansett hva man skal foreta seg, og bilen er et absolutt.

Kollektivtilbud i distriktene bygges ned heller enn opp, og vi ser veier i en grad av forfall som stedvis ville fått en traktorfører til å tenke seg om før han la ut på enkelte strekninger. Vi har infrastruktur og avstander som sørger for at det koster å vedlikeholde kjøretøyparken i seg selv, og vi har heller ikke kollektivtilbud som gjør at vi kan velge vekk bilen.

Eksempler her i Nordland kan være Narvik kommune, der vi har 22 000 innbyggere spredt på et område større enn Oslo i utstrekning. Evenes kommune der 1334 innbyggere er spredt over 257 km2, og Steigen Kommune, der busstilbudet også følger skole og hurtigbåt. Når skolene tar ferie kuttes busstilbudet med mer enn 50%..

Det å bo og jobbe i Nord-Norge avhenger av bil.

Siste tiden har vi sett en økning i drivstoffpriser som ingen ende vil ta.

Det koster transportbransjen skjorta å fylle tanken for å levere varer, som igjen koster hvermansen dyrt i form av de påfølgende økte prisene på varer og tjenester. Så kommer drivstoffpriser opp mot 27 kroner pr liter for å komme til og fra butikkene på toppen.

I Norge er det ikke bare i nord det er mer norm enn uvanlig at folk må kjøre milevis bare for å komme til og fra alle nødvendige tjenester. Industrien og arbeidsplassene våre sliter, og arbeiderne sitter igjen med mindre til hushold og familier fordi de er avhengige av bilen. Små til middels bedrifter står i fare for å gå over ende, og familier med stram bunnlinje fra før, sliter med å få endene til å møtes.

Bor man sentrumsnært i storbyer og tettsteder, er det kanskje ikke like problematisk med høye drivstoffpriser, men for alle som sitter med avstander man ikke kan forsere med gange, på sykkel eller med kollektive løsninger, er det langt mer dramatisk.

Det ligger i kortene at det vil ende med færre arbeidsplasser og flere fattige for stat og kommuner å bære, dersom det ikke tas grep.

At regjeringen sier den følger situasjonen nøye, holder ikke lysene på i distriktene eller mat på bordet i de tusen hjem.

I tider med ekstraordinære utfordringer, må man kunne forvente løsninger og handling.

Handling som ivaretar hele landets behov.

Drivstoffprisene må reduseres!