Gå til sidens hovedinnhold

En populistisk vaksinestrategi

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Populister spiller på folks frustrasjon og misnøye med forhold som ikke har noen enkle løsninger. Den populistiske demagogens sikreste kort er å slenge ut enkle svar på komplekse problemer og begrunne disse ved å plukke de kirsebærene på fakta-treet som passer hans egen fortelling.

Siste utspill fra politisk redaktør i Nordlys er en voldsom bredside mot regjeringen for å ha knyttet anskaffelsene av COVID-19 opp mot EUs innkjøpsordninger. «Et kappløp med Norge på jumboplass» lyder overskriften, og han bruker Bloombergs «COVID-19 tracker» som kilde. Det hadde vært en utmerket kilde, hvis han hadde presentert helheten i dette materialet.

Redaktøren skriver at vi er på jumboplass i Europa når det gjelder vaksiner per 100 innbyggere og at vi ligger et godt stykke bak våre skandinaviske naboer. Fakta er at Norge har satt 2.4 doser per 100 innbyggere. For Sverige er tallet 2.7, for Danmark 4.8, og for Finland 2.9. Det er altså bare Danmark som har et målbart forsprang, og det skyldes at landet har en betydelig verre smittesituasjon akkurat nå, med 70 prosent vekst per uke av den britiske mutanten til tross for svært strenge tiltak, samt at Danmark er et lite land der man har kunnet konsentrere vaksinasjonen i store sentre. Norge har valgt å holde tilbake en del av vaksinene for å være sikre på å kunne sette andre dose til rett tid, noe som er årsaken til at Norge nå ligger foran både Sverige og Finland når det gjelder fullvaksinerte med to doser.

Når det gjelder EU som helhet er tallene 3.0, hvilket betyr at Norge ligger litt under gjennomsnittet akkurat nå, men forskjellene i EU er så små at de ikke sier noe som helst om hva situasjonen vil være når vi nærmer oss tidspunktet da risikogruppene er fullvaksinert. Tendensen i dag er at de landene med de høyeste smittetallene også er de som har vaksinert flest. Det tyder på at disse landene i større grad har gitt opp å begrense smitten gjennom ikke-farmasøytiske tiltak. Det er en farlig strategi å gi seg inn på, for det kan ta seks måneder eller mer før vaksinasjonen vil nå de aldersgruppene som driver smittespredningen.

Storbritannia er i en særstilling med 15.1 doser per 100 innbyggere, men bare 0.7 er fullvaksinert med to doser. Landet har i desperasjon hastegodkjent vaksiner, og gir AstraZeneca vaksinen til de eldste, selv om virkningen av denne vaksinen på COVID-sykdom har vært testet på svært få over 55 år, og ingen over 70 år. Mange EU-land har derfor trukket tilbake godkjenningen av denne vaksinen for personer over 65 år, og det samme ser ut til å bli resultatet i Norge. Det betyr at forsinkelsene i leveransene av denne vaksinen ikke får noen reell betydning for å beskytte eldre mot alvorlig sykdom og død, som jo er formålet med vaksinasjonene fram mot sommeren.

Redaktørens fokus på takten i denne innledende fasen av vaksineringen bygger opp om urealistiske forestillinger om at vaksinasjon kan gi et vesentlig bidrag til snarlig bremsing av smittespredningen, og at dette vil sette oss i stand til å slippe opp tiltakene tidligere. Vi vet at vi ikke vil ha nok vaksiner til å vaksinere hele den voksne befolkningen før nærmere utgangen av året. Unge voksne bidrar mest til spredning av smitte, og disse kan først regne med å bli tilbudt vaksine utpå høstparten. Vi vet nå også at barn er effektive smittespredere, men ingen vaksine er ennå utprøvd på barn.

La oss til slutt se på det globale perspektivet som redaktøren fnyser så foraktelig av. Bloombergs oversikt omfatter 67 land. Det skyldes at 128 av verdens uavhengige stater ikke har et fungerende vaksinasjonsprogram. Det er disse landene, som omfatter majoriteten av verdens befolkning, som er på jumboplass. Blant de 67 på lista ligger Norge på 34. plass når det gjelder antall doser satt per 100 innbyggere, altså midt i laget blant de rike landene. Viktigere er det at de aller fleste av disse ligger på Norges nivå, det er bare noen få land som ligger vesentlig over. De som ligger over 10 doser per 100 innbyggere er i avtagende rekkefølge Israel, Seychellene, UK, UAE, USA og Bahrain. Det er disse statene redaktøren ønsker å sammenlikne oss med når han tar til orde for å bruke oljepengene våre til å bidra til en destruktiv alles kamp mot alle.

Denne pandemien er en global krise. Som alle globale kriser kan den bare løses gjennom internasjonalt samarbeid. Slikt samarbeid forutsetter ikke bare at man bidrar med penger og ressurser til internasjonale organisasjoner, men også at man underlegger seg et sett med spilleregler som forhindrer at noen bidrar med den ene handa, men undergraver effekten av samarbeidet med den andre. Dette handler ikke om moralisme, men om å erkjenne at strategier som kan synes å gi en nasjonal gevinst på kort sikt, kan vise seg å ha den motsatte konsekvensen på lengre sikt. Det er her populismen er på kollisjonskurs med ansvarlig og solidarisk politikk.

Kommentarer til denne saken