Gå til sidens hovedinnhold

En plan som kun forsterker transportkaos i nord

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Hva er egentlig vitsen med Nasjonal Transportplan (NTP) 2022-2033, når samferdsels-minister Knut Arild Hareide slår fast at Inter City-programmet på det sentrale Østlandet skal fullføres koste hva det koste vil. Dernest kommer øvrig Østland, Sørland, Vestlandet og Trøndelag. Det er ikke mye om jernbane i Nord-Norge i hans NTP.

Har Hareide overhodet satt seg inn i de viktige analysene som transport-sektorene har levert som bakgrunn for utarbeidelsen av NTP-en? Erna Solberg & Co overser med sine valg Norges mest lovende jernbanestrekninger som også er de mest lønnsomme.

Jeg skal konsentrere meg om de delene av analysene som angår jernbane og gods-transporten i transportkorridor 7 (Trondheim – Bodø) og Transportkorridor 8 (Bodø – Kirkenes), inkludert Ofotbanen og transporten Narvik-Kiruna-Oslo via Sverige.

Jernbane-transporten i disse to korridorer øker mest av alle strekninger i Norge – og det gjelder trafikk både nord og sørover. Hvorfor det er slik vet vi alle: Mesteparten denne delen av Norge trenger av mat og forsyninger må komme sørfra – og sørover er det sjømat. Jernbanen i nord er den eneste som har last begge veier. De tusenvis av vogntog som skal hente sjømat i nord, kommer tomme nordover.

Jo, Erna Solberg & Co vil satse på veiene nord for Fauske. Det er de pukka nødt til – fordi en konsekvens av NTP 2022 – 2033 er et trafikkaos uten historisk parallell. Men velger veier i stedet for jernbane, med den konsekvens at vi vil stå foran mengder gods som kastes av på togenes endestasjoner midt i landsdelen der en armada med vogntog venter?

Transportetatenes egne analyser som danner grunnlaget for selve NTP’en viser at det er ikke er noen andre deler av Norge med en så sterk økning av godstransporten som regionen Nord-Norge.

Nordlandsbanen og Ofotbanen stiller i en klasse for seg både med en andel gods på tog som ingen andre strekninger i Norge, og med en inntjeningspotensial deretter. Disse to banene er de eneste som kan innfri det sterke krav fra alt av myndigheter og politiske ledere om at gods skal bort fra vei og over på bane.

Beregnet markedsandel i 2018 var 22 prosent for bil, 43 prosent for tog og 56 for skip. I 2050 vil lastebilens andel ha stabilisert seg på 22 prosent, mens togets andel reduseres til 19 prosent. For beregningsår 2050 vil lastebilen ha 60 prosent vekst, tog 43 prosent og skip 69 prosent.

Hele 30 prosent av alt gods fra Oslo/Alnabru med Nordlandsbanen skal til Tromsø og 17 prosent til Harstad/Narvik. Kun 15 prosent skal til Bodø. Det betyr at godsmengdene kastes av toget i Fauske til fordel for lastebil. Ikke til å undres over at Hareide & Co har funnet ut at de snarest må bygge en helt ny vei fra Fauske til Narvik.

Ofotbanen har stor trafikk og tung belastning, som igjen gir stor slitasje på overbygningen. Deler av infrastrukturen nærmer seg slutten av sin forventede levetid. Banen er første ledd i jernbanenettet fra Narvik via Sverige til Oslo.

Dagens infrastrukturs totale kapasitet og tillatt aksellast gir utfordringer for transporten av malm og kombigods. Kapasiteten på terminalen i Narvik må økes for å møte ventet vekst i kombinerte transporter fra Alnabru.

Det er utrolig at myndighetene med åpne øyne vil legge opp til en transport for kommende ti-år på et allerede sterkt nedslitt og overtrafikkert veisystem. Det er ikke løsninger for bærekraftig utvikling og klimanøytral transport som anvises for Nord-Norges mest folkerike region (Nordre Nordland, Ofoten, Sør-Troms, Indre Troms, Tromsøregionen og Vest-Finnmark).

Det er således karakteristisk at planen mangler alt som heter henvisingen til et nordisk samarbeid innen transport, og spesielt betydningen av Nordkalotten og den baltiske korridor fra ishavet til det sentrale Europa.

EU er fast bestemt på at klimakravene skal innfris – og til og med forsterkes. Klimagass-utslippene skal reduseres med 55 prosent innen 2030, sammenliknet med 1990-nivået. De første detaljene er allerede kjent, bl.a. at i lovs form utarbeides et takstsystem som innebærer at forurenserne pålegges årlig å legge frem bankgarantier for at de kan innfri sin andel av utslippene. Hvis de ikke gjør det, så venter det som EU-kommisjonen beskriver som enorme bøter.

Det fremlagte forslag til Nasjonal Transportplan for 2022-2033 er en plan som kun vil forsterke mangelen på transportløsninger som denne landsdelen er helt avhengig av for fremtidens vekst og utvikling.

Kommentarer til denne saken