Den lå og vippet på toppen av et kar med elektroavfall. Tivoli-radioen, den legendariske mottakeren, var skrotet!

Det ble «plug and play». Samme kveld hadde radioen fått et nytt hjem, og undertegnede et apparet med fantastisk lyd. Med aux-kabel, og iphone med radioapp, var løsningen i boks. Den het internett!

Jeg hater ting som ikke virker, og blir ennå mer opprørt når gode velfungerende ting blir kastet. Det er nå bare slik jeg er skrudd sammen.

Derfor irriterer jeg meg like mye over sløseriet med velfungerende radioapparater, som over manglene ved den radioteknologien man har forsøkt å påtvinge meg gjennom DABifiseringen av norsk radio.

Jeg er ikke alene. Så sent som i april svarte 57 prosent av de spurte at de var negative til slukkingen av FM–nettet. Bare 26 prosent var positive til DAB–teknologien. Sammenholdt med en undersøkelse gjennomført av Dagbladet i desember, viser tallene at motstanden har økt etter at de siste FM–senderne ble slått av i desember.

Det er dette som er så rart. Hvorfor har man brukt en milliard på å bygge ut et distribusjonsnett for radiosignaler som folk ikke ønsker å bruke? Hvorfor har man skrotet det velprøvde og godt utbygde FM–nettet – som hadde langt bedre områdedekning? Dette henger rett og slett ikke sammen. Det rimer ikke.

Norge er det eneste landet i verden som har gjennomført et så radikalt tiltak som å slukke FM–nettet. «Modig» «Et foregangsland», sier DAB–misjonærene i NRK, og MTG (Modern Times Group AB). Henholdsvis den lisensfinansierte norske statskanalen og den kommersielle riksdekkende radiooperatøren som har funnet hverandre i et tett samarbeid gjennom selskapet digitalradio.no.

Når man går fremst i et tog uten andre deltakere er det kanskje noe som ikke stemmer. De som var med tidligere har hoppet av. Foregangslandet er blitt annerledeslandet.

Det er gode grunner til at de som tidligere har vist interesse for DAB–teknologien nå snur ryggen til. De vil alle ha digital radio, men plattformen Norge har satset på er håpløst utdatert.

Den så sitt lys på 1980–tallet. Siden fikk man internett, som de fleste nå mener er kommet for å bli. Internett er en uovertruffen distribusjonskanal for det meste, også radio.

Så hvorfor DAB? Til en drøy milliard? Pluss alle de milliardene som brukerne har måttet legge i potten for å skaffe seg nye apparater og adaptere?

Sist men ikke minst: Hvem i all verden fant på den tåpelige ideen om å slukke FM–nettet?

FM-radio er et av tidenes mest vellykkede teknologiprosjekter. Siden 1950-tallet har det båret frem nyheter, værmeldinger, opplysning og underholdning til det norske folk. Brukergrensesnittet – systemet brukeren må lære seg å handtere for å få ønsket resultat – er genialt enkelt, og har vært uendret gjennom hele perioden

Tre knapper: Av/på, volum, og stasjonsvalg. Lyden kommer umiddelbart, og dersom du trives best med P-1, trengte du ikke å betjene noe annet enn av/på knappen. Det mestret alle. Fra gamlemor på sykehjemmet til treåringen. Batteriradioen kunne du ta med deg over alt, og batteriene på en standard hytteradio varte gjerne i to år før de måtte byttes ut.

FM måtte dø, fordi det var gammel og utdatert teknologi, mente kringkastingssjefen da han i høst reiste rundt og dro ut støpselet på de siste senderne.

Vi har fått et radionett med langt dårligere områdedekning. Det er slutt på nyheter og værmeldinger i nordnorske fjellområder. – Ubrukelig, sier reindriftssamer som nå har vært gjennom sin første radiofrie vinter. Brukerne må scanne for å finne kanalene. Glemmer du den digitale batteriradioen om kvelden, er den tom for strøm neste morgen.

Og selv der det skal være dekning sliter mange med å få inn signalene. Bak betongvegger, på sjøen, og ikke minst i bilene. Lastebilnæringa er i harnisk over sviktende sikkerhet, det er heller ikke dekning i tunellene. Det skulle komme, men Samferdselsdepartementet snakker nå om “de fleste” og “på sikt.”

Dette prosjektet bærer alle merker for en ubåt på vei ned. Det er fortellingen om Keiserens ny klær, 181 år etter H.C. Andersens versjon. Man skjønner hvor ille dette har gått når man hører kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen reise rundt og fremholde at det massive tapet av lyttere er som forventet, endog at det er bra at NRK har mistet lyttere. Hvordan i all verden kan det være bra for en radiokanal å miste lyttere?

Det er ikke bra for partnerne hans i MTG. Der svir lytterflukten på pungen fordi annonsørene har oppdaget at dette går feil vei. I motsetning til sjefen i statskanalen må de leve av markedet.

Det har utløst en heksejakt på aktører som trosser forbudet mot å sende på FM. Blant annet Radio Metro i Oslo. Statskanalens forlengede arm i kulturdepartementet bestemte at den private radiostasjonen ikke skulle få lov til å sende på FM i Oslo. Metro fikk nylig 57.000 i bot etter å ha nektet å bøye seg.

Uten trusselen om straff og forfølging ville DAB–prosjektet vært en død sild. Markedsandelene i eteren og salget av nye DAB–apparater ville stupt dersom folk kunne velge fritt, og lytte på sine gamle FM–radioer.

DAB–fiaskoen er allerede en nasjonal skandale. Flere har tatt til orde for en grundig gransking for å avklare hvordan et stort flertall på Stortinget kunne la seg lede inn i natt og tåke av en gjeng DAB–fanatikere som brukte lisenspenger på å leie inn lobbyister for å påvirke de som skulle fatte beslutningen.

Tidligere kulturminister Anniken Huitfeldt er en av de som trolig ville sett nytten i en slik gransking. Hun står igjen med et hovedansvar for at Norge senere gikk til det skritt å slukke det velfungerende FM–nettet. Da hun ble utfordret på Stortingets talerstol i 2011, sa hun dette: «President. Dersom det hadde vært slik at det bare var Norge som gjorde dette, og hele verden ikke gjorde det, så hadde jo dette vært en merkelig sak.»

Det <i>er</i> en merkelig sak.