En kopi av originalen

Ronny Wilhelmsen på landsmøtet i Arbeiderpartiet våren 2019. Han er Aps presidentkandidat foran Sametingsvalget til neste år.

Ronny Wilhelmsen på landsmøtet i Arbeiderpartiet våren 2019. Han er Aps presidentkandidat foran Sametingsvalget til neste år.

Av

Arbeiderpartiet sliter tungt også i samepolitikken.

DEL

KommentarDette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.Under ett år får valget sier Aps presidentkandidat i samepolitikken at han har en jobb å gjøre med å vise forskjellen mellom partiene.

Ronny Wilhelmsen er seint ute. Men starter jobben med å utrope høyrekreftene til hovedmotstandere i et intervju med iFinnmark. Det er sikkert riktig, om det dreide seg om et stortingsvalg. Men det gjør det jo ikke. På Sametinget er det ikke høyrekreftene som styrer, men NSR (Norske Samers Riksforbund), som i sin profil har mer til felles med SV og Rødt enn med Høyre.

Tidligere utgjorde Arbeiderpartiet et klart alternativ til NSR i samepolitikken. Slik lyktes Ap to ganger med å vinne kampen om makten i Sametinget. Til grunn lå en erkjennelse av det utelukkende er på forskjellen mellom deg og de som styrer at du kan mobilisere nye velgere. Å fremstå som en kopi av originalen gir ingen gevinst.

Den aktuelle saken om Karasjokeiendommen er et talende eksempel på konsensusen som rår i samisk politikk. Det er dypest sett en sak som kan endre Finnmark for alltid. En sak som i verste fall kan undergrave Finnmarksloven som Arbeiderpartiet – for bare 15 år siden - var en resolutt forkjemper for. Det handler om å overføre natur og utmark til private grunneiere. Det burde være en sak servert på et sølvfat for et parti som sier de kjemper mot mer privatisering og vil ha fellesskapsløsninger.

Men det er likevel helt taust fra Arbeiderpartiet om en sak med sprengkraft. Ingen har så langt hørt hva det største opposisjonspartiet på Sametinget mener om en sak med vidtrekkende konsekvenser. Bør endringene prøves rettslig eller bør man la være? Same-Ap brukte ikke runden med høringsinnspill til å komme med et tydelig standpunkt. Det ser ut til at de har overlatt til andre å spille opposisjonsrollen.

Det ser vi også i andre saker. Nylig har vi sett Aps sametingspolitikere aksjonere i sosiale medier mot et stort hytte- og alpin-prosjekt i Tromsø. Ap viser også motvilje mot å fronte det store gruveprosjektet Nussir som vil gi mange arbeidsplasser i den sjøsamiske bygda Repparfjord.

Same-Ap ser ut til å ha gravd seg lengre og lengre ned i paragrafer, juss og identitetspolitikk. Da risikerer man fort å bli en juniorspiller i NSR sin verden, en bevegelse som både har den politiske makten og mange sympatisører i Sametingets administrasjon.

Arbeidsplasser og verdiskapning i det private næringslivet er NSR sitt svakeste punkt. Arbeid og bosetting er like avgjørende for den samiske befolkningen som alle andre. Ikke minst i en tid der korona-krisen har rammet mange bedrifter hardt, også de samiske.

Velgerne kunne hatt nytte av et Same-Ap som har lytteposter, ser utfordringene, løsningene og har troverdighet inn mot kanalene til moderpartiet dersom det skulle bli et regjeringsskifte i landet neste høst.

At dette ser ut til å mangle, er trolig hovedforklaringen på at NSR er suverene favoritter foran et valg som nå bare er 10 måneder unna.

NSR er mektige og former derfor det samepolitiske landskapet rundt seg. Så er det et poeng at Ap på Sametinget sliter med mye av det Ap nasjonalt har slitt med i opposisjon.

Det handler om å våge å være en reell opposisjon, og bryte ut av de store forlikene med sin politiske hovedmotstander.

Send innlegg «

Delta med dine meninger om samfunn, næringsliv, politikk og kultur i nord!

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken