Gå til sidens hovedinnhold

En hyggelig opplevelse?

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Jeg var en tur i Harstad i høst og gikk på «Stien langs sjøen» fra sentrum til Trondenes. Det ble en riktig flott og hyggelig tur. Stien var lagt fint til i terrenget og pyntet flott flere steder. Det dukket stadig opp overraskelser som gjorde turen til en liten opplevelse. Her har både kommune, næringsliv og privat personer gått inn med ressurser og ideer. Da jeg nærmet meg slutten av min vandring, kom jeg til å ønske meg hjem til Tromsø. Tenk om vi kunne hatt en lignende opplevelse fra Tromsø sentrum til Telegrafbukta.

Jeg kom hjem og la i veg fra Prostneset langs sjøen mot Telegrafbukta. Jeg må dessverre si at det ble langt fra samme opplevelse som den i Harstad. Her kommer min opplevelse av turen:

Fra Prostnesen til Nerstranda gikk det fint langs kaia og forbi Skarven.

Etter passering av Nerstranda kom jeg til en parkeringsplass langs kaia med trafikk og ubehagelig forurensning fra biler. Videre var det åpent terreng som jeg regner med vil bli en byggeplass om ikke så lenge. Jeg tenkte, mens jeg gikk mot Polaria, at her vil sikkert Tromsø kommune sørge for åpen veg langs sjøen under byggeperioden.

Videre passerte jeg Polaria og gikk på nedsiden av Polarinstituttet mot Teatret, et rolig område, men kunne vært bedre, tenkte jeg. Etter teatret kom en bratt bakke som så mest ut som et tråkk etter gående, og her blir det glatt om vinteren. Jeg ønsket meg et eller annet som kunne hindre knall og fall. Hvem kan hjelpe med det, lurte jeg på. Turen fortsatte mellom en del bebyggelse som for så vidt var greit for meg. Deretter svingte jeg ned mot sjøen og gikk langs kaien, helt til jeg støtte på digre hauger med stein som igjen stengte for sjøkanten. Hvorfor ligger det slike steinhauger her og hvem eier dette makkverket? Dette må jeg undersøke.

Videre gikk jeg langs en steinfylling og kom til byggeplassen Skir. Her var det litt glatt og vanskelig, men forhåpentligvis bare midlertidig. Jeg håper jeg kan gå langs sjøen rundt Skir etter at byggingen er avsluttet.

Etter Skir gikk jeg langs koselige kaier et stykke - til jeg kom til ei bru som var stengt. Hvorfor er denne stengt? lurte jeg på, og merket meg en ting til som må undersøkes. Etter å ha gått rundt blokka kunne jeg fortsette langs kaia, der det lå en del store fiskebåter, og videre forbi et forferdelig skur som står som en skamplett i naturen. Hvor lenge skal dette «skaberakket» stå her? lurte jeg på - helt forferdelig.

Jeg kom så til Bjerkaker sjøpark, en åpenbaring sammenlignet med tidligere opplevelser på min vei. Flott park med kai og lekeapparat for barn. Min glede var ikke langvarig, for da jeg ville videre sørover, var veien overflødd av sjøvann slik at det ble helt stopp. Jeg måtte snu og gå rundt alle blokkene på Bjerkaker sjøpark, langs Strandvegen helt til Balsfjordvinden, før jeg kom meg til sjøkanten igjen.

Videre var det flott sti langs sjøen forbi hele Balsfjordvinden til den gamle røde brygga som står ned ved sjøen. Denne ser interessant ut! tenkte jeg. Her kan vi kanskje få oss en liten cafe som er et savn i området. Tenke seg at vi ikke finner et eneste serveringssted ved sjøen etter Polaria i sentrum. Jeg kjente på kaffetørsten, men siden jeg ikke hadde noe medbrakt, ble det med det. Hvem eier denne brygga? tenkte jeg, og i hvilken stand er den?

Det var bare å fortsette, og jeg kom inn i et industriområde nedenfor OBS Bygg og gamle Bilco. Her var det ikke videre hyggelig, tenkte jeg - og hva skjer hvis eiendommen skal bygges ut videre? Her må kommunen sikre området langs sjøen, slik at vi kan komme oss til Telegrafbukta.

Jeg la også merke til en falleferdig sjå som sperret vegen mot sjøen. Den kan ikke være noe å ta vare på, eller er det noen som vil savne den? Hvorfor ikke rive og få lagt en ordentlig gangveg langs sjøen, i stedet for å måtte gå inn på en parkeringsplass for campingbiler? Vel passert alle campingbilene kom et lite tråkk som ikke var tilrettelagt for noe som helst. Her har folk bare tråkka opp en sti.

Endelig kom jeg til en ordentlig fin gangvei som førte meg videre til målet, Telegrafbukta. Her var mye folk og et flott område. Måtte vi hatt flere slike her i byen. Fortsatt var jeg kaffetørst.

Dette var en søndag, og langs gangveien var det rene folkevandringen med gående, joggere, hunder, barnevogner, rullatorgående og syklende. I stedet for å nyte naturen og utsikten, måtte jeg hele tiden passe på ikke å bli syklet ned når hele familier kom syklende i bredde. Gangveien var flott men opplevelsen ble ikke det samme. Jeg prøver igjen på en hverdag og håper på bedre, tenkte jeg, men da skal jeg ta med matpakke og kaffe.

Tromsø kommune har vært flink til å frede grøntområdet oppe på øya. Jeg skulle ønske at de kunne ta samme grep når det gjelder strandsonen. Det må bli slutt på at utbyggere og private kan stenge av sjøkanten.

Kommentarer til denne saken