Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Slik jeg har forstått regjeringens forslag til høyprisavgift på vannkraft og vindkraft skal produksjon i timer der spotprisen er over 70 øre belastes med en ekstra avgift på 23% av spotprisen. Se kap. 5.2 i regjeringens skatteproposisjon.
Dette skal potensielt innbringe 23 milliarder kroner i ekstra inntekter til statskassen.
Det har vært påpekt fra kraftbransjen at dette vil skape et prisvindu mellom 70 og 231 øre der det vil være mindre lønnsomt å produsere enn når prisen er rett under 70 øre, og at dette vil «ødelegge markedet».
Hvordan dette vil påvirke markedet er et interessant tema, men jeg må innrømme at jeg vet for lite om hvordan budrunder og prisfastsettelse foregår til å ha noen bastant mening. Den uregulerbare kraften (elvekraft, vind og sol) vil vel ikke bli så påvirket slik det er i dag. De vil tjene på å produsere uansett hva prisen er. Den regulerbare vannkraften, derimot, kan jo komme til å unnlate å produsere når prisen ligger i dette vinduet, men de må ta hensyn til at de hverken kan «brenne inne» med ubenyttet vann eller tømme magasinene under forsvarlige nivå når de utarbeider sine tilbudskurver. Spørsmålet er jo også om markedsdominansen for magasinkraften vil være så stor at den kan påvirke/styre prisen inn i et område der de tjener mer etter skatt.
Men hele dette problemet kunne vært unngått hvis regjeringen i stedet for å legge 23% avgift på hele prisen over 70 øre, heller valgte å legge 33% avgift bare på den delen av prisen som overskyter 70 øre. Dette er illustrert i figuren til venstre, der jeg har plottet produsentenes inntekt på en kWh produsert kraft som funksjon av spotprisen i en gitt time.
Den blå kurven er inntekten etter at selskapsskatt på 22% og grunnrenteskatt på 45% er trukket fra, men intet høyprisbidrag. Inntekt = (1-0.22-0.45) x pris.
Den grønne kurven er regjeringens forslag; avgift på 23% av hele prisen når denne overstiger 70 øre. Inntekt = (1-0.22-0.45) x pris – 0.23 x pris, når pris er over 70 øre. Vi ser at inntjeningen dropper fra 23 øre til 7 øre når prisen krysser 70 øre, og den er ikke tilbake på 23 øre før prisen er nådd 231 øre.
Den oransje kurven er inntekten når avgiften trekkes som 33% av den delen av prisen som overstiger 70 øre. Inntekt = (1-0.22-0.45) x pris – 0.33 x (pris-70 øre) = 23.1 øre, når pris er over 70 øre. Vi ser at inntekten da ligger konstant på 23.1 øre når prisen overstiger 70 øre, og dermed at produsentene har samme incentiv til å produsere uansett hva spotprisen er, så lenge den er høyere enn 70 øre.
Statens inntekter på avgiften er vist i figuren til høyre. De blir litt mindre med dette forslaget når prisen ligger mellom 70 og 231 øre, men de blir høyere når prisen er over 231 øre. Hvis prisene i 2023 blir liggende oftere over 231 øre enn under, vil statens inntekter bli høyere med mitt forslag.
Denne progressive inntekten til statskassen burde være i tråd med den proklamerte intensjonen bak avgiften, som er at staten skal inndra inntekter som skyldes urimelig høye priser. Men siden den grønne kurven for statens inntekter er litt "flatere" med regjeringens forslag enn den oransje kurven med mitt forslag, så vil statens forslag gi inntekter som varierer litt mindre med prisen, og derfor være litt mer forutsigbare.
Spørsmålet er om denne marginalt større forutsigbarheten er verd sjansespillet det innebærer å gjøre det mindre lønnsomt for kraftprodusentene å drive "effektkjøring", det vil si å produsere mye når det er lite kraft i markedet og dermed høye priser.