For hver dag som går øker erkjennelsen i NATO og i EU om hvor vital jernbane er for å få frem alt av hjelp som Ukraina trenger i sin fortvilte kamp for livet mot Russland. Dette slår nå inn med full styrke i planleggingen av det fremtidige felles forsvar av Norden – og spesielt utsatt Finland som ligger inneklemt mot Russland på den ene siden og så Norge/Sverige på det andre.

USA, Canada og Norge har fra sommeren 2021 deltatt for fullt i et omfattende EU-prosjekt om militær mobilitet, som blir det aller viktigste spørsmålet for et nytt NATO med Sverige og Finland som medlemmer. Grensekryssende jernbane fra Midt-Norge (Meråkerbanen) sammen med Ofotbanen tiltrekker seg stor oppmerksomhet – men mer og mer rettes nå fokuset mot en jernbane fra isfrie større havner med forhåndslagre fra Troms til Finland.

Det epokegjørende nye nå er at EU legger opp til en samkjøring av sivil og militær mobilitet til felles prosjekter ved bruk av det kolossale programmet Trans-European Transport Network (TEN-T) og dets finansielle løsning Connecting Europe Facility (CEF). Og i et Europa som har bråvåknet til Russlands fremferd mot Ukraina nøles det ikke.

TEN-T har allerede lansert et første stort prosjekt der det er lagt i potten 330 millioner Euro (Ca 3,3 milliarder kroner) for gode prosjekter til bedring av nøkkel-transport for militær og sivil bruk i TEN-T-området – i praksis alle EU-land og selvsagt også Norge, som via EØS arbeider helt på linje med vanlige EU-medlemmer. Jobben omfatter alt fra studier til organisering av prosjekter. Det forutsettes at minst to stater som deltagere sammen med private og/eller offentlige etater skal delta.

Dette er en glimrende åpning for spesielt jernbane fra Tromsø til Skibotn og så videre til Kolari samt Rovaniemi. Tenk på hva vi kunne utløst om Norge, Finland og våre to lands jernbane- og transportorganer sammen med privat ekspertise hadde gått sammen. Jeg vil utfordre den nye organisasjonen Jernbane Nord i Tromsø om straks ta tak i saken. Og dette er kun åpningen, fordi det er stor enighet i EU og i NATO at vi snakker om helt andre summer etter hvert for å få et mobilitetsystem det er behov for.


Vi er ikke alene heller. De baltiske land er for lengst i gang med sitt Rail Baltica-program som skal binde sammen militært og sivilt Estonia, Latvia, Lettland og Polen. Likeledes et viktig prosjekt der Rotterdam havn skal utvikle ny jernbane inn i Tyskland skreddersydd for militær tungtransport.

Alt dette er gitt svært høy prioritet. For å sitere den tidligere generalløytnant Ben Hodges som var sjef for US Army i Europa: «Det nytter ikke med verdens beste hær og utstyr hvis vi ikke kan få disse frem til regionen der de skal brukes. I dag er Europas veier, broer og store deler av jernbanenettet ikke av en slik standard»

Han slår fast i likhet med sine kolleger innenfor EUs forsvarssamarbeid at pr. i dag er det en tapt sak å få hjelpen frem fra forhåndslagrene i Vest-Europa. Panserstyrker, kanoner, alt av tungt utstyr og forsyninger blir håpløst forsinket. Gjennom forsvarssamarbeidet PESCA i EU (Permanent Structured Cooperation) ble det i 2020 avviklet en øvelse for transport av militær bistand til Sverige og Finland med bruk av Øresundbrua, samt ferjer og skip i Østersjøen. Det endte med sammenbrudd. De store transporter må komme med moderne ro-ro skip til sentralhavner i Vest-Skandinavia – i praksis Trondheim, Narvik, Harstad, Tromsø og så Skibotn.

De enorme utfordringene med å få hjelpen frem til og inn i Ukraina har vært en alarmklokke i EU. Gjennom de forskjellige organer med ansvar for forsvar og militært samarbeid arbeides det nå døgnet rundt med en all-europeisk plan. Utgangspunktet var en opprinnelig plan fra European Defence Agency og PESCA om militær mobilitet fra 2018 .

Nå er denne utvidet til å omfatte alle NATO-landene. De sentrale spørsmål er å fjerne alt av byråkratiske hindre for grensekryssende transport og bygge ut moderne mobilitet der jernbane er i en særstilling, men uten at dette skal bremse satsning på veier, tele-kommunikasjon og cybersikkerhet.

Gjennom det flerårige utbyggingsprogrammet for mobilitet, inkludert finansiering, har EU således allerede nå øremerket nær 1,7 milliarder Euro (17 milliarder NOK) for felles sivil/militære prosjekter som lanseres fra 2022 av. Som hastesak arbeides det med grensekryssende løsninger bygget på dagens systemer. Men dette er bare starten. Alle land arbeider på høytrykk med å øke rammene.

Samtidig trekkes også fly- og sjøtransport inn. Dette er allerede startet – og mot slutten av 2022 igangsettes tidenes største analyse av EUs transport infrastrukturs standard og evne til større militære tungtransporter. Fra 2025 av skal grensekryssende transport i EU være harmonisert gjennom løsninger som sivil og militær tungtransport kan ta i bruk.

I norsk debatt er det med rette fokus på nordisk samarbeid – men det er svært uheldig at regjeringens sentrale medlemmer, som forsvarsminister Bjørn Arild Gram (SP) overhodet ikke kommenterer den europeiske utviklingen. En fullstendig utdatert EU-skepsis i SP, deler av AP og på venstresiden i norsk politikk kan føre til at Norge – og særlig Nord-Norge - blir liggende på sidelinjen i en historisk viktig tid.

Det gjelder også i noe så viktig for oss i nord som forsvaret på Nordkalotten og der mobilitet med en jernbane både for sivil bruk og forsvarets formål nå har større sjanse enn før til å realiseres.

Dette er en utvikling av enorm betydning for oss, og spesielt muligheten til en storstilt finansiell støtte fra NATO og EU til jernbanen i nord. Skal Jonas Gahr Støre bli statsministeren som har hovedansvaret for at Nord-Norge gikk glipp av sitt største prosjekt noensinne?