Bodøværingen og nasjonalskatten Halvdan Sivertsen har lært mang en generasjon med barn og unge viktigheten av å ta vare på kloden og naturmangfoldet. «Ja høre vi ka Jorda si oss, så bær’ vi morradagen i oss». I regjeringas forslag til statsbudsjett er klima og miljø en av de store taperne, mens Bodøs monsterprosjekt Ny by, ny flyplass har vunnet og blitt forespeilet milliardbeløp fra staten etter en historisk grønnvaskingskampanje.

Det er betimelig å spørre Vedum, Støre og andre patrioter om de har glemt at vi står i ei klimakrise, i det de sponser byutvikling som går baklengs inn i framtida i Bodø, mens større byer skriker etter nødvendige infrastrukturoppdateringer for å fremme nullvekst.

Lista over kontrastfulle prioriteringer i budsjettet er lang. Klimabudsjettet viser et stort gap mellom dagens klimapolitikk og det som trengs for å nå klimamålene. Vi har ekstraordinært høye inntekter i olje- og gassproduksjon, men mens regjeringa foreslår å ilegge avgifter på fornybart, går den fossile industrien nok en gang fri i det det ikke ilegges noe omstillingsavgift på olje. Den suksessfulle klimasatsordninga som har bidratt til over 1500 klimaprosjekt landet over, kuttes ut. Byvekstavtalene, som skal sikre nullvekst i personbiltrafikk i flere av landets største byer går ei usikker framtid i møte.

Avinors beregninger viser at bygging av ny lufthavn i Bodø vil føre til utslipp på ca. 180 000 tonn CO2. Det tilsvarer summen av alle direkte utslipp i Bodø i hele 2018. Men Bodø har en plan; flyttinga av flyplassen skal frigjøre et område som skal romme en nullutslippsbydel med plass til 15.000 nye boliger og 20.000 nye arbeidsplasser. Folk fra hele landet skal lokkes til Bodø – og staten skal betale for moroa, som vil være på bekostning av både klima og sikkerhet, i det bomberom for allierte jagerfly må rives.

Litt lenger nord, i Tromsø, sliter kommunens innbyggere med landets nest høyeste boligpriser, der folk med helt normale inntekter ikke kommer seg inn på boligmarkedet. Infrastrukturen har etterslep så store at NHO allerede i 2014 rapporterte at næringslivet taper 650–700 millioner kroner årlig på køståing. Den manglende kapasiteten i infrastruktur har sørget for byggestopp på Kvaløysletta, bydelen med kanskje størst potensiale for boligbygging.

Nå er folk i harnisk over bomstasjonene som snart skal sope inn penger fra byens innbyggere, mens staten sitter på gjerdet til sitt eget prosjekt, uten lovnader om nødvendige bidrag. Det er 25 000 flere innbyggere i Tromsø enn i Bodø – det burde være i regjeringspartienes interesse å møte oss med den respekten vi fortjener. Hvis ikke vil Nord-Norges største by trolig tape makta fra regjeringas egne partifeller.

Jeg tror folk landet over har forståelse for harde prioriteringer i statsbudsjettet, i ei dyrtid med strømkrise og krig i Europa. Vi alle er forberedt på å kanskje måtte vente litt ekstra på kjært ønskede prosjekter. Det er vi i Tromsø også. Problemet er at regjeringas prioriteringer ikke gjenspeiler et ønske om nøkternhet. Prioriteringene i budsjettet må bidra til å løse utfordringer, ikke eksperimentere med pengesekken. Derfor bør både klimatiltak, byvekstavtaler og ulykkesutsatte fylkesveger komme foran ei flyplassflytting på 900 meter.

Politisk redaktør Skjalg Fjellheim skriver i Nordlys at det hele avgjøres av SV i budsjettforhandlingene de neste ukene, og at det handler mye om SVs troverdighet som miljøparti. Jeg er enig, men dessverre redd for at også SV vil bukke under av de sterke kreftene fra Bodø. Det vil i så fall være en tragedie for mine egne. Hvordan regjeringa stiller seg i saken om ny flyplass i Bodø vil nemlig sette en ny standard for hva andre byer kan forvente å kunne slippe ut av klimagassutslipp, bare vekst er et argument. Det burde SV som et rødgrønt parti holde seg langt for gode til.