Interessen for Senja som reisemål har økt de siste årene, den blir ikke mindre av at internasjonale medier som National Geographic og CNN rangerer Senja som en av verdens vakreste øyer og et prioritert reisemål i Skandinavia.

Det fører til at det vokser fram en form for turisme vi tviler på at senjaværingene lar seg imponere over, og som de så langt har vært forskånet fra. Hos NRK Troms kan vi lese om cruiseskip som ankrer opp i fjæresteinene på Senja og skysser hundrevis av turister i land på små holmer og til fjells.

Der går turistene på oppdagelsesferd før de bringes tilbake til skipet sitt i gummibåter og spiser sine måltider. Det lokale reiselivet tjener ikke én krone, men naturen på Senja slites i stykker med sårbart terreng som tråkkes ned.

Det er økende misnøye med fortjenesten som uteblir for de lokale aktørene.

Hege Dekkerhus driver et reiselivsselskap ved Ånderdalen nasjonalpark. Hun er skuffet og sint over pengesterke selskaper som tar seg til rette, og sier til NRK at Hurtigruten Expedition kom med flere titalls cruiseturister og egne guider. De benyttet hennes parkeringsplass og fasiliteter uten å ha gjort avtaler på forhånd.

Det er altså stadig mindre å rope hurra for det gjelder cruisetrafikken. I Tromsø har det ført til en oppblomstring av en mengde souvenirbutikker i sentrumsgatene. Dit skysses hordene inn for å kjøpe overprisede og smakløse produkter som er produsert alle andre steder enn i Nord-Norge. Disse butikkene tilfører mildest talt lite trivsel for fastboende tromsøværinger.

Cruiseturismen er preget av større og flere skip og er en helårlig aktivitet i nordnorske havner og fjorder. Det gir penger i kassene til havneselskapene som ofte er kommunale foretak. Slik har lokalpolitikere blitt ukritiske støttespillere for en forretningside som i liten grad tjener lokalt næringsliv, siden alle pengene brukes om bord, og ikke i havnene. Nå ser vi også en utvikling der man har egne guider på skipene, dermed stenger man den kanskje siste mulighet for medvirkning for lokalt reiseliv.

Cruiseturismen er også problematisk av flere andre årsaker, blant annet er skipene en stor kilde til forurensing. Den forrige regjeringen ville legge til rette for elektrisk strømtilførsel i havnene. Med en pågående energikrise og mulig kraftmangel i nord om få år, virker det som en merkelig måte å disponere en knapp ressurs på.

Nord-Norge er trolig bedre tjent med færre og godt betalende besøkende i våre vakre byer og fjorder, enn den masseturismen som nå banker på døra vår og vil inn.

Men viljen til å regulere det som kan bli en gjøkunge i reiselivet, ser dessverre ut til å være begrenset.