Politisk redaktør Skjalg Fjellheim er med rette opptatt av den skjevfordeling nordnorsk kultur utsettes for av Kulturdepartementets disponering av krisemillionene som følge av Covid 19.

Men det er en bagatell mot den gigantiske økonomiske forskjellsbehandling som nå rammer Nord-Norge - sterkere enn før i vår historie. Regjeringen har hittil brukt 363 milliarder oljekroner mot krisen, hovedsakelig i Sør-Norge – eller spesielt det sentrale Østlandet.

Det er et av denne krisens store paradokser at et robust Nord-Norge økonomisk og helsemessig har klart seg bedre enn Sør-Norge, med kystens næringer som lokomotiv, samtidig som Covid-19 ikke har rammet landsdelen like hardt som i sør.

Sjømat-produksjonen går for fullt, samfunnsaktivitetene likeså – minus reiseliv, transport og innovative miljøer som er hardt rammet økonomisk. Men for øvrig har vi klart oss bra, derfor får vi også kun smuler av krisemilliardene. En slags «straff» for å holde hjulene i gang.

Selvsagt skal næringsliv og arbeidsplasser uansett hvor det ligger kompenseres for tapene under krisen. Men de store problemer oppstår når vi skal tilbake til en ny økonomisk hverdag. Statsbudsjettene kommer garantert ikke til å ta hensyn til at Nord-Norge ikke har hatt behov for krisemilliarder i samme grad som resten av landet. Faktisk kan det motsatte skje, at statsbudsjettene blir sentraliserings-drivende ved ekstra bevilgninger til de regioner der krisen rammet hardest. Vei- og jernbanefolket på Sør- og Vestlandet er ikke tause.

Ingen tror jo at den økonomiske nedturen er slutt i år – og vi må nok regne med mange nye oljemilliarder til et samfunn i krise. Sikkert opp mot 400 milliarder i et statsbudsjett med utgiftsside på ca. 1600 milliarder i år. Enkelte taler også om en krisetid frem mot 2025.

Den økonomiske virkeligheten vinteren 2021 viser at fra 1. januar 2020 til 18. januar 2021 har virkemiddelapparatet bevilget 37 milliarder kroner til 16.558 foretak i Oslo/Viken. Så er det synkende tall jo lenger nord du kommer. Tallene for Nordland er 2,2 mrd kr på vel 2000 foretak, Troms og Finnmark kr 1,5 mrd kr fordelt på 2263 foretak - og så har 63 foretak på Svalbard fått 30 mill kroner. (Kilde: Regjeringens siste kriseforslag og statistikkbanken)

Universiteter og FOU-institusjoner inngår i denne oversikten. For Nord-Norge betyr det at 60 prosent av støtten har gått til de akademiske miljøene. For rettferdighetens skyld kan konstateres at kyst-Norge, særlig Møre og Romsdal , er i samme situasjon som Nord-Norge.

Hvert femte foretak har fått krise-støtte. Varehandel, bygg og anlegg, overnatting (hoteller og spisesteder) og transport dominerer blant de som har fått støtte. Det er gjerne store bedrifter med mange ansatte og gjennomsnittsalderen på bedriftene ligger rundt 6 – 10 år. Det er definitivt ikke nordnorsk næringsliv vi taler om.

Hvor har krisemilliardene havnet? Ikke overraskende så har bankinnskuddene ifølge Norges Bank økt med 119 mrd. kroner i perioden fra 3. kvartal 2019 til 3. kvartal 2020. Denne enorme økonomiske endring er konsentrert rundt det sentrale Norge, og Norges Bank slår fast at vi vil stå overfor en forbrukerdrevet økonomi nesten uten sidestykke.

Den er ikke initiert via normale politiske beslutninger, men i bunn og grunn drevet frem av et virus og epidemiens kontrollører, Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet. Smittevern-loven går foran alt – og regjeringen er i realiteten et slags administrasjonsråd. Stortinget med opposisjonspartiene på sin side, fra SV til Fr P, konkurrerer med regjeringen om å fremstå som offensive krisehjelpere, dvs. kappes om å skru oljekranen mer opp!

Vanlig politisk arbeid er definitivt satt på vent. Det er et utrolig tankekors at Norge med alle våre ressurser, de økonomiske ikke minst, ikke ser lenger enn til dagens krise. Se på EU-lederne da krisen meldte seg. De samlet seg om en gigantisk støtte- og gjenreisningsplan, ikke minst til klimanøytral omstilling.

Se på president Joe Biden i USA. Det første han gjorde som president var å signere en slagplan mot epidemien – og i samme åndedrag et astronomisk program for grønn industri, arbeidsplasser, kompetanseutvikling – og infrastruktur med fokus på jernbane.

Nå må våre politiske ledere komme ut av en lammende kriseboble og straks få på plass et norsk langsiktig gjenreisningsprogram. Glem ikke at vi står midt oppe i en krise som vil vare i fire-fem år og som fører til økonomisk konsekvenser i resten av dette 10-året. Nå tenkes det kun fra dag til dag, for ikke å si fra time til time.

Nord-Norge har tatt sin andel av det nasjonale ansvar ved reservasjonsløst godta at vår felles formue, oljemilliardene, denne gang har kommet særlig nødstelte bedrifter og arbeidsfolk i det sentrale Norge til gode. Derfor må landsdelen sikres i en langsiktig økonomisk strategi.

I Nord-Norge finnes det ikke noe bedre prosjekt enn Nord-Norgebanen. Og nå mer enn noen gang tidligere fordi hele nasjonens velstand vil stå og falle på sjømatnæringens fremtid og klimanøytral adgang til markedene.

En prøve på politisk handlemot og -kraft får vi i siste halvdel av mars. Da legger samferdselsminister Knut Arild Hareide frem forslag til Nasjonal Transportplan (NTP) for 2022 – 2033. Nord-Norgebanen må inngå om det politiske Norge skal beholde sin troverdighet og tillit.

Norge har brukt 363 milliarder kroner fra 1. januar 2020 til 18. januar 2021 for å hjelpe samfunnet ut av krisen, av dette bagatellmessig i Nord-Norge. Nord-Norgebanen vil koste mindre enn 133 milliarder – fordelt over minst 10 års bygging.

Hva betyr 13-15 milliarder pr. år fremover mot de astronomiske verdier Nord-Norgebanen bidrar til ved avgjørende klimanøytral transport for en sjømatnæring som allerede har passert 100 milliarder kroner årlig i verdiskapning - fordelt med vel 60 på kjerne-virksomheten og 40 milliarder i etterspørsel av varer og tjenester fra det hele land.

Bare spør finans- og rådgivermiljøet i Oslo-området om hva dette betyr for dem. Nord-Norgebanen er den viktigste forutsetning for at sjømatnæringene skal fylle sin sentrale plass i en gjenreist norsk økonomi i fremtiden.