Gå til sidens hovedinnhold

"En gave" til byen"? Nei takk!

Et unikt kulturlandskap med dyrkbar mark, planter, fugleliv og nærhet til sjøen kan bli ødelagt av nok en bomaskin med massiv blokkbebyggelse på Tromsøya.

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det er nå snart et år siden vi sist kunne lese i byens aviser at jordene og fjæra ved Fagereng planlegges fylt med boligblokkbebyggelse. TAJ Holding, v/Terje A. Johansen, har siden 2014 prøvd å få omgjort formålet for dette området (eiendom 118/55 og 118/19) fra friområde til boligbebyggelse, så langt uten hell.

Nå forbereder han nye fremstøt, med nytt firma, Norsk Eiendom og Utvikling (per dato ikke funnet registrert i Brønnøysundregistret). Eiendom 118/55 står oppført med TAJ Holding som eier, mens eiere av eiendom 118/19 over tid har vært i forhandlinger med TAJ Holding/Norsk Eiendom og Utvikling om salg.

Ny strategi fra utbygger

Fjorårets avisoppslag og protester rundt utbyggers planer skapte uønsket uro hos utbygger rundt deres prosjekt. I forbindelse med kommunens pågående arbeid med Kommuneplanens arealdel 2020-2032 endrer utbygger strategi. De ønsker nå å skape allianser, før de tar sine planer videre til kommunen. De nærmest berørte, naboer til Terje A. Johansen`s byggeprosjekt, ble like før påske invitert til informasjonsmøter om deres planer vedr. det de nå navngir som Fagerengstranda – en gave til byen. De inviterte var:

  • Beboere langs Kvaløyvegen, på østsiden av området som ønskes bebygd.
  • Fagereng skole, som aktivt bruker området i undervisningssammenheng.
  • Eiere av nausteiendom 118/7, som utbygger så langt arrogant har oversett og overkjørt, og siden start for 7 år siden har inkludert som del av sitt område for ønsket utbygging. Dette uten, før nå, å ta kontakt med eiere av eiendommen.

Alle de inviterte er aktive brukere av fjæra og strandsonen, og ser på dette området som svært verdifullt, slik det er i dag. En siste rest av åpent naturlandskap på Tromsøya, langs fjæra, med utsyn og rom for både en stille stund og sosialt samvær. En bynær perle for gode oppvekstvilkår og livskvalitet.

På møtene (3 digitale møter) ønsket utbygger å presentere sine foreløpige tanker, og samtidig få innspill som de kunne ta med seg videre i prosessen.

Det er med undring vi registrerer at utbygger faktisk ikke helt har forstått, eller kanskje heller kynisk og arrogant overser at det, generelt og blant de inviterte, er massiv motstand mot deres planer. Samtlige inviterte takket likevel ja til de respektive orienteringsmøter. For egen regning må det jo da kommenteres at vi med den orientering vi fikk nå har et langt bedre grunnlag for fortsatt å jobbe mot en utbygging som Terje A. Johansen nå planlegger ved Fagereng.

Planlegging av bomaskin og massiv utfylling i havet sterkt underkommunisert

I forbindelse med kommunens arbeid i fjor med Kommuneplanens samfunnsdel og arealstrategi 2020-2032, og fire år etter at utbygger i forrige runde fikk tommelen ned for byggeplanene for Fagerengfjæra, tilkjennega utbygger i fjor på nytt sine planer. (jmfr div avisartikler i fjor vår/sommer). Utbygger sendte da inn et nytt forslag om å endre formålet for det aktuelle området fra friområde til boligbebyggelse. Eller mer korrekt, litt mer taktisk ble det nå foreslått å gjøre det aktuelle området om til en kombinasjon av friområde og boligformål. Bak fine ord om et nytt offentlig tilrettelagt friområde, navngitt som Telegrafbukta 2, ble planer om et massivt boligkompleks med blokkbebyggelse, nedbygde og ødelagte friområder sterkt underkommunisert.

Kommuneplanens samfunnsdel med arealstrategi 2020-2032 ble vedtatt av kommunestyret i juni 2020. Utbyggers innspill vedr. endring av formålet for området ble ikke tatt til følge i kommuneplanens arealstrategi.

En «gave» vi ikke vil ha

På møtet med utbygger ble vi presentert et prosjekt som tydelig er inspirert av urbane storbyprosjekt fra steder hvor både klima, vind og værforhold er langt bedre enn det vi vet er tilfelle langs Kvaløyvegen en forblåst vinterdag. I prosjektet Fagerengstranda – en gave til byen, som man sikkert lett kan la seg forføre av - dersom man ikke bryr seg om byens sjel, nærhet til hav og fjell, fjæra, grøntområder, utsikt, utsyn og bomiljø - fikk vi illustrert at her er det ikke bare planer om nærmere 120 meter utfylling i sjø og 300-400 meter utfylling i nord-sør retning. Nei, her er det nå også tanker om en bilfri blokkbebygd øy ute i Sandnessundet.

Det er mange forhold rundt utbygging i dette området som vi ser at utbygger så langt ikke har tenkt på eller har kartlagt. Også dette underkommuniseres når hele prosjektet fortsatt pakkes pent inn, pyntes på og selges inn med et tilbud til Tromsø kommune om et kunstig oppbygd friområde i søndre del av eiendommen, som en «gave» til byen.

Kommunen har nå startet revisjon av Kommuneplanens arealdel 2020-2032, og utbygger gjør seg på nytt klar for å få gjennomslag for sine planer. Orienteringsmøtene som ble holdt for de nærmest berørte er nok bare en liten del av utbyggers totale strategi, men veien er fortsatt lang før en endelig avgjørelse blir tatt. På den veien håper vi at byens politikere ser verdien i å beholde og sikre dette området som friområde, og at vi som byens borgere vil gjøre alt vi kan for å forhindre et nytt Bjerkakerstranda eller Tomasjordnes, nå ved Fagereng. Dette er en «gave» vi helt klart ikke vil ha.

Allmenhetens tilgang til strandsone og fjære

I 2015 ble utbyggers innspill om endringer av formål for området, fra friområde til boligbebyggelse, ikke tatt med i kommunens planforslag, på bakgrunn av følgende vurdering: Området er velegnet for tilrettelegging for allmennhetens bruk av et strandområde med godt «bakland». Mulig boligbygging i nærliggende områder taler for det samme. Utbygging av Vangberg og Kvaløyvegen 156 (godkjente reguleringsplaner) og ev. Nordheim og deler av Holt, tilsier at hele arealet settes av for allmennhetens tilgang til strandsona. Nærheten til Fagereng skole innebærer at arealet kan benyttes til ekskursjoner, aktivitetsområde o.l. Deler av arealet inngår også i sammenheng med bevaringsområde på andre siden av Kvaløyvegen.

Vangberg er ferdig utbygd, Nordheim bygges nå ut, Kvaløyvegen 156 og Åsgårdmarka med flere hundre boenheter er godkjent for utbygging, og Holt er vedtatt å ikke bygges ut. Her har imidlertid deler av eiendommen nå blitt kjøpt opp av Tromsø kommune, og Holt Økopark, et større urbant landbruksprosjekt, fremstår som et forbilledlig prosjekt for hvordan bynær kunnskapsformidling prioriteres og verdsettes som en ressurs for bybefolkningen.

I Tromsøerklæringa, en felles politisk plattform for de ledende politiske partier, vedtatt i oktober 2019 og gjeldende for perioden 2019-2023, kan vi lese:

Det er et mål å bevare og videreutvikle grønne lunger i og rundt byen. Vi vil ta vare på og videreutvikle Tromsømarka. Vi vil utvide bymarkaprosjektet....... herunder etablering av frilufts- og aktivitetsparker i flere bydeler. Kommunen skal sikre grenser for Tromsømarka i form av en markalov for Tromsø eller annen statlig sikring. De gjenværende områdene med naturfjære skal inkluderes i Tromsømarka.

I Kommuneplanens samfunnsdel med arealstrategi 2020-2032, vedtatt i fjor, er det fortsatt lagt sterke føringer for å beholde øyas resterende friområder som friområder, og fjære som fjære. Her kan vi bl.a lese:

  • at allmenheten skal være sikret tilgang til natur, grøntområder og fjæra
  • at grønne korridorer og strandsonen skal utvikles og sikres

Kommunalt erverv av friområdet ved Fagereng

Vi oppfordrer Tromsø kommune til å følge opp gjeldende politiske beslutninger og føringer for bevaring av strandsoner og fjære, og nå erverve det friområdet vi her snakker om til offentlig formål.

Vi kan da se for oss et prosjekt med maritimt fokus. Et bynært friområde, en naturpark og læringsarena, et formidlingsprosjekt med fokus på vår historie og nærhet til havet. Her kan skole og barnehage, barn og unge, beboere i nærområdene og andre interesserte få være med å bygge opp noe nytt og meningsfylt for seg og kommende generasjoner.

Hvorfor forhindre utbyggers planer

Med utgangspunkt i skissen over planlagt utbygging som ble offentliggjort av utbygger i fjor har vi tatt oss den frihet å visualisere hvordan dette området kan bli med utfylling nærmere 120 meter ut i sjø og 3-400 meter i nord-sør retning, og de da skisserte 13 boligblokker. (se vedlagte illustrasjoner)

Da vi ikke vet noe konkret om utforming og fasader på boligblokkene har vi valgt å lage både boligblokkene og de nærliggende husene kun som volum, i «begrenset» høyde, uten detaljer, plassert slik utbyggers skisse i fjor viste. På orienteringsmøtet før påske ble vi forelagt langt flere alternativer for den planlagte blokkbebyggelsen, men har i denne omgang valgt å forholde oss til den skissen som tidligere har blitt offentliggjort.

Den naturlige fjæra slik vi kjenner den i dag vil forsvinne. Et unikt kulturlandskap med dyrkbar mark, planter, fugleliv og nærhet til sjøen vil ødelegges av nok en bomaskin med massiv blokkbebyggelse. En siste rest på Tromsøya med naturlig fjære vil erstattes av en strandpromenade på toppen av massive steinfyllinger, uten nærhet eller assosiasjoner til den naturlige nordnorske fjæra slik vi kjenner den. Verdien av området vil for alltid bli ødelagt.

Derfor ønsker vi å forhindre nedbygging og ødeleggelse av dette unike området. Derfor er dette et prosjekt som på ingen måte bare angår nærmeste naboer. Det angår alle som bor og lever i byen vår og er opptatt av miljø og klima, gode oppvekstvilkår, bokvalitet og folkehelse.

Vi trenger både grønne og blåe lunger i våre nærmiljø, og det er fortsatt mange områder som er regulert til boligformål, som fremdeles står ubebygd. Vi trenger ikke kyniske utbyggere, men vi trenger at Tromsø kommune er like våken som tidligere mht å ta vare på dette områdets kvaliteter. I tillegg trenger vi at det gjøres vedtak om at gjenværende områder med naturfjære innlemmes som del av de vernede friområder i Tromsømarka, og at Tromsø kommune søker statlige tilskudd for å erverve seg dette området. Kun da kan vi unngå flere runder med Terje A. Johansen og hans «gavedryss» over byen.

Kommentarer til denne saken