Rødt i Narvik er bekymret for at deltakelse i frikommuneforsøket vil kunne undergrave demokratiske prosesser. Narvik kommune har vist at vi per i dag har et forbedringspotensiale når vi skal styre på vegne av lokalsamfunnet; det vises gjennom planprosesser, organisering av skoler, barnehager og omsorg, der det kommer klare tilbakemeldinger om at medvirkning og innspill fra lokale aktører og ansatte kan ivaretas bedre.

Demokratiet foregår ikke kun gjennom valg, men er og skal være en dynamisk og pågående prosess, gjennom høringer, involvering og deling av erfaringer med innbyggerne. Rødt ønsker for framtiden å se at administrasjonen er et nøytralt saksforberedende organ, som opererer på oppdrag fra kommunestyret og ikke omvendt. Rødt har erfart at det ofte er stor avstand mellom de verdier befolkningen kjemper for å synliggjøre og hvordan dette i praksis etterleves av administrasjonen og politikere. Skal vi ikke være nytenkende, raus og stolt lengre?

Saksdokumenter mangler nøytralt drøftingsgrunnlag om skal sette politikere i stand til å fatte en opplyst beslutning. Rødt ønsker for framtiden å se at administrasjonen er et nøytralt saksforberedende organ, som opererer på oppdrag fra kommunestyret og ikke omvendt. Nøytralitet oppnås gjennom fremleggelse av drøftinger for og imot tiltak og med gode risikovurderinger.

Det har blant annet, over tid, pågått en debatt i Narvik om innsyn i saker. Denne debatten har vist at det eksisterer en holdning og til dels en kultur i Narvik kommune som ikke er heldig, er uønsket, muligens på kant med, og til dels til og med utenfor lovens rammer. Pressens Offentlighetsutvalg og Kommunal Rapport har gransket hvor åpne landets kommuner er. Narvik kommune har lav plassering. Noen feil er fulgt opp og orientert om tidligere. Uansett: Harstad kommune, som vi liker å sammenligne oss med, rangerer langt over Narvik kommune. Her bør Narvik kommune rette innsatsen sin, med mål om å være en åpen kommune, heller enn å delta på et frikommuneforsøk vedrørende PBL.

Vi i Rødt ser at maktbalansen i Narvik beveger seg i større grad vekk fra det folkevalgte nivået og vekk i fra befolkninga. Rødt har ingen grunn til å tro at dette vil bedres gjennom deltakelse i frikommuneforsøket, snarere tvert imot. Problemet er at hvis vi gjennomfører forsøket er det ikke politikerne som vil få mer makt i Narvik, men den holdningen og nevnte kulturen. Dette er Rødt rett og slett imot ordfører. Samtidig legger vi til grunn at vi i Narvik kommune fremover finner frem den nødvendige endringskompetansen som må til for å etterleve våre vedtatte verdier.

Kystsoneplanen er et godt eksempel på hvorfor Narvik kommune bør styre unna frikommuneforsøket, der statsforvalteren leverer innsigelse som følge av at kunnskapsgrunnlaget for hele planen ikke er god nok, fremmet på grunnlag av ny kunnskap om eksisterende forekomster av koraller i fjordområdene. Sårbare og regenerative naturressurser risikeres ødelagt. Etter at planforslaget i fjor hadde vært på høring leverte syv ulike myndigheter innsigelser, til sammen 54 enkeltinnsigelser. I tillegg er det i underkant av 100 merknader fra private, grunneiere og interesseorganisasjoner, og en samisk interesseorganisasjon som har bedt om konsultasjon etter sameloven. Per januar var noe kommet til enighet. Med dette vil til sammen 25 av 54 innsigelser kunne trekkes, mens innsigelsen fra Statsforvalteren som omfattet alle foreslåtte nye lokaliteter, som følge av for svakt kunnskapsgrunnlag opprettholdes. Dyrt er det også å ikke sikre kunnskapsgrunnlaget _før_ høring.

Administrasjonen svarer med å ikke gå innsigelsen fra statsforvalteren i møte og tvisten er da sendt videre til Kommunal- og distriktsdepartementet. -Uten at kommunestyrene i kommuner som er berørt (ikke involvert) av planen først er orientert godt og heller ikke spurt eller gitt adgang til å gjøre beslutningen selv.

Rødt insisterer på at saker som denne, skal behandles av politikerne først, ved at det legges fram for kommunestyre(ne). Det er kommunen som har planmyndighet, og planmyndigheten ligger til kommunestyret. Hva vil det bety det for kommunens tilstand, når politikere tillater at innsigelser og høringsuttalelser som kommer blant annet fra våre egne innbyggere, ikke tas på alvor?