«Men velgerne må ikke la seg lure. Sporene etter åtte år i regjering viser en klar retning», oppsummerer Nordlys begivenhetene under Høyres landsmøte, i en leder 18. mai, om retningsvalget til det lederen omtaler, som det «Moderate Høyre».

Det er ikke retningsvalget til Høyres såkalte samepolitikk eller rettere sagt avstamnings-politikken, lederskribenten sikter til. Denne retningen bestemmes for øvrig ikke av Høyre-organer alene. Norske Samers Riksforbund (NSR), og for tiden, særlig Norske Reindrifts-samers Landsforbund (NRL), har et bestemt, ja faktisk et avgjørende ord, med i laget.

I en årrekke har enkelte høyrepolitikere og kommuner i Troms og Nordland jobbet for å få til lokal forvaltning av statsallmenninger etter fjelloven. Det liker NSR og NRL svært dårlig og løfter med jevne mellomrom frem anbefalingene i samerettsutvalgets NOU 2007:13 «Den nye sameretten» om at allmenningene skal forvaltes av en felles organisasjon for Troms og Nordland; - Hålogalandseiendommen. Det betyr i så fall et forvaltningsregime i Troms og Nordland tilnærmet likt det i Finnmark, med Finnmarkseiendommen. Et forvaltningsregime som for tiden ligger nede for telling. På Høyre-landsmøtet nylig, var fjelloven voteringstema.

For å sette agenda for Solberg-regjeringens snarlige sluttbehandling av spørsmålet om retten til land og vann, skrider sametingspresident Aili Keskitalo (NSR) til verket. Hun skriver et brev den 15. april 2021, til justis- og beredskapsminister, tidligere sameminister Monica Mæland; ca 14 dager før Høyres landsmøte hvor altså fjelloven kommer opp som sakstema.

Keskitalos brev til Mæland etterlater inntrykk av at statsråd Olaug Bollestad (KrF) er innstilt på å jobbe frem enighet med NSR og NRL om en «finnmarkslov» for Troms og Nordland. Bollestad tilrettelegger altså for at NSR og NRL får muligheter til å flytte politiske grenser.

LMD-ministeren har gitt etter for presset og kaster kortene. Bollestad har i tillegg produsert et nytt «dialogverktøy» til NSRs og NRLs verktøykasse; - ny «Planveileder for Plan- og bygningsloven – reindrift». Da planveilederen ble lagt frem den 28. april, kunngjorde LMD: «Reindriften er en arealavhengig næring, og tilgang på nødvendige arealer er en sentral forutsetning for at næringen oppnår målet om økt produk¬sjon og lønnsomhet».

Skjønner regjeringen hva den holder på med? Den glemmer likeverdet. I tillegg til å sikre privilegier til én næring og samtidig opplevelser av yrkesforbud innen andre, forskjellsbehandler regjeringen innbyggerne i strid med alt som kan oppdrives av internasjonale konvensjoner og EU-direktiver, om forbud mot å diskriminere på etnisk grunnlag.

Sametingspresident Aili Keskitalo har god grunn til å si seg fornøyd med retningen i politikken, men det går for sakte, mener hun. Keskitalo tar derfor av seg hanskene og nærmest instruerer Mæland: «Jeg håper du kan se til at arbeidet med den videre oppfølgingen av Samerettsutvalgets forslag nå kommer i gang, og at det holdes et møte med Sametinget der det søkes enighet om hvordan dette legges opp». Hun ber om snarlig tilbakemelding.

Første snarlige tilbakemelding kom fra Høyres landsmøte som vedtok å "Innføre lokal forvaltning for statsgrunn i Troms og Nordland som sikrer lokalsamfunnene større innflytelse og verdiskaping, og som samtidig ivaretar samiske interesser". Forslaget ble fremmet av Troms og Finnmark Høyre.

Hva med interessene til samer som ikke driver med rein? Og hva med interessene til andre nasjonale minoriteter, til majoritetsbefolkningen, til grunneiere, næringsutøvere og gründere som driver naturbasert virksomhet og til hyttefolket med og uten scooter, til enkeltpersoner og familier som brukere av naturen til rekreasjon og helse, som alt dette bidrar til å skape bolyst?

I brevet til statsråd Mæland rettleder sametingspresident Keskitalo også Stortinget. Dersom Stortinget godkjenner regjeringens lovproposisjon om konsultasjonsplikt, tar rikspolitikerne regjeringens politikk om deling av makten mellom Sametinget og fylkeskommunene og kommunene, et dramatisk skritt videre i en klar NSR-retning; - for øvrig forklart i Høyres partiprogram «Vi tror på Sápmi».

Såkalte samepolitiske tiltak fremmet av LMD, gir NRL økt næringspolitisk handlingsrom. Tilsvarende tiltak som Kommunal- og moderniseringsdepartementet (f.eks lovfestet konsultasjonsplikt og Nordisk samekonvensjon) har fremmet, gir NSR økt etnopolitisk handlingsrom. Ifølge Sametingets valgmanntall utgjør de stemmeberettigede som også kan avgi stemme til Stortinget, ca 3% i Troms og ca 1% i Nordland. Er det riktig at et så lite mindretall skal ha bestemmende innflytelse over tilværelsen til det store flertallet? Spørsmålet rettes hermed til Høyres toppkandidater til Stortinget i Nord Norge; - Thorheim, Svardal Bøe og Langedahl.

Regjeringens forståelse for reindriftens behov og betydning, og Høyres dyrking av «urfolkrettigheter» lover ikke godt for det kommunale selvstyre og kommunenes råderett over og forvaltning av egen utmark i Troms og Nordland.

karl.wilhelm@sirkka.no