«Vi lever i en farlig verden», sa Putin i sin TV-sendte tale tirsdag 21. februar. Han kunne gjerne lagt til følgende setning: Her står hovedårsaken i egen person.

Men det sa Putin ikke. Nei, her skulle bildet av vesten som den store skurken males med bred pensel. Det var angivelig det dekadente vesten som hadde startet krigen og som holder den i gang med sikte på å ødelegge Russland. Men russerne er i hvert fall heldige som har en så klarsynt og handlekraftig leder, som har forstått hvilken uhyrlig trussel fedrelandet står overfor, og som også besitter løsningen på problemet. Den består av krig, mer krig, og atter mer krig, til den siste ukrainer bøyer nakken for Russlands sverd. Dernest frister sikkert flere erobringer. Særlig Moldova og Georgia ligger tynt an.

Men 21. februar var også dagen for en annen tale, den Biden holdt i Warszawa. Der forsikret den amerikanske presidenten at Putin ikke skal tillates å lykkes med sitt brutale forehavende. Selvsagt hadde det vært ønskelig å finne en vei ut av krigen gjennom forhandlinger. Men det er neppe noe mulig alternativ. Putin er en svært farlig mann, en mann som bare forstår maktens språk, og han må stanses før hele verden settes i brann.

Putin sa i talen at det ikke er mulig å knuse Russlands konvensjonelle styrker. Kanskje har han rett i det. Men det er mulig å drive dem vekk fra Ukrainas territorium, forutsatt at Ukraina så fort som mulig mottar nok artilleri, ammunisjon, stridsvogner, luftvern og jagerfly fra USA, Canada, Europa og eventuelle andre givere. Dagens leveranser er åpenbart ikke tilstrekkelig og kommer på plass for tregt.

Kun en liten håndfull stater har i FN støttet Russland. Men ganske mange er uvillige til å fordømme angrepet og den brutale krigføringen. Blant disse finnes stormakter og potensielle stormakter som Kina, India, Brasil og Sør-Afrika.

Her i Norge bør vi merke oss hvem de er, de som tilhører denne kategorien. Når krigen en dag tar slutt bør de etter mitt syn stå langt nede på vår prioriteringsliste, hva angår mulige handelsavtaler, avtaler om annen type samarbeid, eller fordeling av norske bistandsmidler.