Gå til sidens hovedinnhold

En exit-strategi gjennom smitte er en strategi for strengere tiltak

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Tromsøs smittevernoverlege Trond Brattland etterlyser i VG en "exit-strategi" for pandemien, og mener selv at den bør innebære befolkningsimmunitet etablert gjennom smitte.

Dette samsvarer med tanker som nylig har vært presentert i Nordlys av kommuneleger i Hammerfest. At veien ut skal gå gjennom smitte har også vært uttrykt fra mange hold innen FHI, men det er gode grunner til at den ikke har kunnet presenteres eksplisitt som en exit-strategi for det norske folk. Dette går både på manglende kunnskapsgrunnlag og, hvis målet er å holde samfunnet mest mulig åpent, sviktende logikk.

For det første finnes ikke tilstrekkelige kunnskap om at immuniteten ved smitte er vesentlig bedre eller mer langvarig enn immunitet ved tre vaksinedoser, eventuelt supplert med en årlig oppfriskningsdose.

Man vet heller ikke hvor godt smitte med en gitt variant vil beskytte mot framtidige varianter. Det man imidlertid vet med sikkerhet er at viruset vil fortsette å mutere, og at det vil være mulig å produsere nye vaksiner tilpasset nye varianter.

En strategi basert på immunisering gjennom vaksiner er derfor mer fleksibel og kontrollerbar enn en som baserer seg på å "la naturen gå sin gang".

Skal exit-strategien innebære at vi alle skal smittes på nytt hvert år, og er det en mer ønskelig tilnærming enn at vi får et nytt stikk i armen hvert år?

Et annet betimelig spørsmål er hva vi egentlig vinner på å ha immunitet via smitte som en exit-strategi? Som Brattland medgir, er dagens smittetrykk slik at vi nødt til å bremse smitten i noen grad gjennom en kombinasjon av vaksinering og sosial distansering for å hindre kollaps av helsevesenet, uansett hvilken exit-strategi vi ser for oss.

Hvis man vil at flere skal bli smittet, uten samtidig å få mange alvorlig syke, antar jeg at Brattlands oppskrift er å unnlate å vaksinere barn og unnlate å gi en tredje dose til dem under 65. Denne strategien må holdes opp mot alternativet der man vaksinerer barn og gir oppfriskningsdoser til alle etter behov.

Av disse to strategiene vil smittestrategien nødvendigvis føre til mer sykdom helt til flokkimmunitet er etablert, og vil kreve strengere sosiale restriksjoner for å holde innleggelser i sykehus på et akseptabelt nivå.

Paradokset er altså at smittestrategien, som begrunnes med et ønske om å holde samfunnet mest mulig åpent, er den strategien som med størst sannsynlighet vil føre til det motsatte.

Kommentarer til denne saken