Jonas Gahr Støre steg onsdag ombord på Norsk Polarinstitutts forskningsfartøy “Kronprins Haakon”.

Skipet til 1,4 milliarder kroner er en suveren demonstrasjon på politisk vilje til å hevde norske interesser i Arktis og Antarktis.

Og ja, Støre hadde selv en finger med i spillet da beslutningen om et nytt isgående fartøy ble tatt, et helt tiår før det ble sjøsatt i 2018.

Nordområdene har gjennom hele hans karriere vært en favorittøvelse. Støre har et ektefølt engasjement for geopolitikken og de norske interessene i nord.

Om bord på skipet i Tromsø møtte han nordnorske næringslivsledere og andre samfunnstopper til dialog om enda en byggestein i nordområdepolitikken.

Det handler om vindkraft og om elektrifisering. Statsministeren garanterte at Nord-Norge blir en del av satsingen på flytende havvind i kommende konsesjonsrunder. Det budskapet blir godt mottatt i hele landsdelen.

Statsministeren vil også løse de skarpe frontene mellom reindrift og industri knyttet til vindkraft på land nord for Trondheim. Det er en god intensjon. Men om og når det kan skje, er høyst usikkert.

Dypt inne i næringslivet er erkjennelsen at det noen steder vil være mulig, men de fleste steder ikke. Dessuten spøker Fosen-dommen i bakgrunnen med internasjonale forpliktelser for et urfolk og kulturutøvelse.

Når Norge skal elektrifiseres, forsikrer Støre at det også må gjelde Nord-Norge. Han fortalte at det ikke bare er en nødvendighet for at Norge skal nå sine utslippsmål innen 2030.

Det vil også skape ny aktivitet i en landsdel som kjemper mot fraflytting i periferien.

I nord ligger Norges største utslippspunkt av CO2. Det vil monne kraftig i det nasjonale klimaregnskapet om Equinor sin gassfabrikk på Melkøya kan drives med fornybar kraft.

Men her har Jonas et problem. I Nord-Norge er det snart umulig å finne noen utenfor Hammerfest kommune som støtter statsministeren. De fleste mener det planlegges et tiltak med en alvorlig bakside, som kan føre til industridød.

Da Jonas møtte nordnorsk næringsliv onsdag kom denne frykten til syne. Det er en redsel for både høyere strømpris, og at Nord-Norge kan bli tømt for strøm på bekostning av et enkelt tiltak som skal gjennomføres.

Direktør Håvard Jørgensen i Biomar i Vesterålen sa at myndighetene må få på plass nok energi til å sikre og prioritere grunnvollen i næringslivet. Sjømatbedriftene er ryggraden han snakket om.

Jørgensen kunne fortelle Støre at han nylig har fått et dramatisk brev fra Statnett. Med avslag på sin søknad om strøm når han skal utvide fabrikken på Myre.

Stadig flere næringsdrivende spør i det stille om det er byråkrater i Oslo som nå bestemmer hvilke bedrifter i landsdelen som skal overleve, og hvilke som skal dø.

Tilsvarende historier florerer det nå av i nordnorske lokalaviser. Spesielt i de områdene som ligger lengst fra dagens linjenett som har stort behov for oppgradering.

Næringslivet advarer mot full stopp dersom Equinor elektrifiserer uten at det raskt blir bygd mer kraft og mer nett. Det er en kamp mot klokka før strømmen slås på ved Melkøya.

Kjell Richardsen i Berlevåg Industripark minnet statsministeren om at Berlevåg ligger helt i enden av linjenettet.

Han sa at planene om produksjon av amoniakk og hydrogen i fiskeværet kan bli skrotet fordi nettkapasiteten mangler.

Richardsen mente alle muligheter kan gå tapt hvis det lages en motorvei hvor enorme mengder strøm sluses inn til Hammerfest.

- Hele regionen er nå et stort spørsmålstegn Jonas, fulgte LO-sekretæren i Troms og Finnmark, Bjørn Johansen opp.

Støre noterte flittig og lyttet til bekymringene. Men han hadde ingen klare løsninger på det som seiler opp som det kanskje aller største dilemma i Norge knyttet til klimapolitikken.

Han forsøkte å parere med å si at hvis man skal løse de store utfordringene med kraft i nord, må Nord-Norge snakke mer med en stemme.

Det er jo et vakkert ønske. Men det kan vise seg vanskelig å innfri. Interessemotsetningene rundt kraftmangel og elektrifisering er for sterke, og de er økende.

Skjalg Fjellheim er politisk redaktør i Nordlys.