Gå til sidens hovedinnhold

En dårlig idé

Leder Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for avisens holdning.

Kampanjen for å gjøre Jens Stoltenberg til sentralbanksjef har de siste ukene blitt intensivert.

Sjefsøkonomene i Oslo preges av positiv forventning, mens Stoltenbergs kandidatur og enestående evner skrives opp av kommentatorer i samme by. Noen later til å mene at Norge trenger en sentralbanksjef som kan bruke sin gamle styringsevne til å tre inn som en politisk aktør og kompensere for valg som gjøres av Stortingets flertall. Men en sentralbanksjef skal ikke drive politikk, det vil i såfall utfordre demokratiske grunnprinsipper.

Samtidig sier en erfaren hodejeger til NRK at stillingsannonsen fra Finansdepartementet virker nærmest skreddersydd for Stoltenberg.

Kanskje er det krefter som forsøker å dekke bordet for Stoltenberg. Den tidligere statsministeren går om få måneder av som generalsekretær i NATO. Og det er liten tvil om at han ønsker seg jobben som sentralbanksjef. Hvis det motsatte var tilfelle, ville han selv stoppet spekulasjonene.

Stoltenberg er økonom, han har også vært finansminister i Jaglands regjering i 1996 og 1997. At han også er en sterk leder i kraft av sin politiske erfaring hersker det ikke tvil om. Det kan i utgangspunktet være vanskelig å beskylde Støre for å sette kjennskap foran kompetanse om Stoltenberg får jobben. At Jens Stoltenberg vil være en enorm ressurs for det norske samfunn når han vender hjem, er ubestridt. Men hvor lurt er det å bli sentralbanksjef?

Det er de tette politiske og personlige bindingene mellom statsminister Støre og den mulige sentralbanksjefen Stoltenberg som vil skape vanskeligheter for dem begge. Støre gjør seg selv sårbar for kritikk fra opposisjonen, som vil hamre inn at sentralbanken og regjeringen har gått opp i en høyere enhet. Det blir slitsomt for regjeringen. Allerede nå ser vi støy og splittelse på Stortinget rundt saken, og verre vil det bli.

Det er merkelig at de samme som advarte mot de personlige bindingene som kunne skape utfordringer for oljefondets leder Nicolai Tangen, synes å se helt bort fra at slike problemstillinger er relevante når Stoltenberg kan bli Tangens overordnede.

Venstres Sveinung Rotevatn er en av flere som har reist noen veloverveide og prinsipielle innvendinger knyttet til hva slags inntrykk som vil bli etterlatt av sentralbankens politiske uavhengighet.

Det er flere grunner til at tidligere regjeringssjefer ikke ender opp med å styre sentralbanken etterpå. Det handler ikke bare om institusjoners nøytralitet, men vel så mye om faktisk og uformell autoritet. I sin natur er sentralbankens toppsjef en «grå eminense». Det blir umulig med Stoltenberg. Gitt sin historie kommer han til å overskygge alle, inklusive finansministeren og statsministeren.

Mens Høyre drev sin kampanje for Nicolai Tangen, driver andre nettverk nå kampanje for Stoltenberg. Begge deler er like galt. Det er uheldig at de viktigste funksjoner i forvaltningen politiseres på denne måten.

Kommentarer til denne saken