Etter at Stortingets Sannhets- og forsoningskommisjon la frem sin rapport, har debatten om betingelsene for utvikling, vekst og bolyst her nord tatt seg kraftig opp i nordnorsk presse. Et stortingsvedtak om endring av Grunnloven og ett om endring av Sameloven i forkant av offentliggjøringen av rapporten, bidrar til det økte engasjementet.

Den 15. mai 2023 slettet et stortingsflertall §108 i Grunnloven om «den samiske folkegruppe». Samtidig godkjente det grunnlovsforslaget om «det samiske folk, som urfolk».

«De foreslåtte endringene vil ikke på noe punkt gi § 108 et annet rettslig innhold enn det det har i dag», sa saksordføreren, Lubna Boby Jaffery (Ap). Den forsikringen varte ikke lenge, for allerede den 30. mai 2023 rev det samme stortingsflertallet vekk grunnlaget for saksordfører-ens løfte. Det skjedde gjennom endringer i Sameloven. Mer om dette fire avsnitt nedenfor.

Lovendringene innvarsler en kritisk endring i nordområdepolitikken. Den norske samiske folkegruppen er nu en del av det felles samiske folket i Norge, Sverige, Finland og Russland.

På selveste 17. mai avviser Norske Samers Riksforbund (NSR), Lubna Boby Jafferys forståelse av grunnlovsendringen. Det skjer i et innlegg på Nordnorsk Debatt skrevet av NSR-lederen Beatrice Iren Fløystad som bor i Nedre Soppero i Sverige. Hun gratulerer med en «viktig endring i grunnloven.» NSR-leder Fløystad skriver: «Staten må sørge for at urfolket får leve og utvikle seg på sine premisser».

Til forveksling lik det Dagfinn Høybråten skrev, da som generalsekretær i Nordisk Ministerråd, på Foreningen Nordens hjemmeside 21. januar 2014 om «Arktis – en levende region»: Han viser til «urfolks rettigheter» og skriver at: «Det er avgjørende (...) at det vises respekt for deres (menneskene som bor i arktisk, min bemerkning) rett til selvbestemmelse og utvikling.» Medforfatter var nordisk samarbeidsminister og fiskeriminister Elisabeth Aspaker. Intet tyder på at Høybråten siden da har skiftet mening.

Den 30. mai sørger altså Stortinget for at «urfolket får leve og utvikle seg på sine premisser». Det skjer under behandlingen av sak «endringer i samelovens språkregler». Lovendringene er i tråd med anbefalingene i Samisk språkutvalgs NOU «Hjertespråket» og med anbefalingene i Sannhets- og forsoningskommisjonens forslag til forsoning.

Gjennom endringsvedtakene utvider Stortinget NSRs politiske handlingsrom i norsk nordområdepolitikk samt i kommuner og fylkeskommuner. Signering i løpet av 2023 og ratifisering av Nordisk samekonvensjon, er i tillegg varslet av regjeringen. Mer makt til NSR gjennom samtykkedialoger med myndighetene, betyr gradvis nedbygging av det kommunale selvstyre. Og sametingene og Samerådet fremstår som sentrale premissgivere for folkevalgte organer.

Ut fra vedtakene, saksdokumentene og debattene i Stortinget, melder disse spørsmål seg. Mener virkelig stortingsflertallet at den under radaren funderte Keskitalo-Solberg-linjen i nordområdepolitikken (konsultasjonsavtalen og §19 i offentlighetsloven), ikke er en bremsekloss for utvikling av infrastruktur, privat og offentlig næringsvirksomhet og bolyst?

Og videre at det ikke er et tap for demokratiet, om kommunale- og fylkeskommunale organer i nord ikke kan være reelle fora for politikkutvikling og beslutninger som må treffes, der alle mottar informasjon, kan fremsette synspunkter og argumentere, på like fot.

Og:

- at folkevalgte organer i nord er ute av stand til å ivare sine innbyggeres interesser uten først å ha forhørt seg hos «samiske interesser» og/eller konsultert Sametinget, og

- at folkevalgte må finne seg i å ofre ellers normale spilleregler i offentlig politikk og forvaltning, på avstamningspolitikkens og etnonasjonalismens alter,

- at en avklaring og definisjon av begrepene same, folk og urfolk ikke er nødvendig,

- at de samiske språkene var til stede i Norge før samene innvandret til Norge,

- at samene i Norge, som er et av verdens mest velstående befolkningsgrupper, er berettiget til å bli tildelt påleggene om særrettigheter og politiske privilegier, som er nedfelt i ILO-konvensjon nr. 169.

- at den etnisk- og avstamningsbaserte særstilling (bortsett fra tiltak for samisk språk i ordinær forståelse av ordet språk) ikke er i strid med FNs rasediskrimineringskonvensjon og EU-direktiv med pålegg om strengt vern mot diskriminering på etnisk grunnlag

- at det ikke er i strid med det demokratiske prinsippet om likeverd, om samepolitikken føres på en måte hvor det begås urett mot de andre nasjonale minoritetene som finner, kvener og skogfinner samt majoritetsbefolkningen i landet og samer som ikke driver med rein,

- at Sametinget besitter relevant kompetanse i næringsutvikling til å ivareta den tildelte rollen (i 2016) som «regional samfunnsutvikler» i nord.

- at henvisning til parolebegreper som «det samiske», «det samiske perspektivet», «samiske verdier», «samiske interesser», «det samiske prosjektet», «det samiske grunnsynet», «samisk kultur og identitet, «urfolksdimensjonen», «urfolksrettigheter», «urfolksfeltet» og «det samiske Vi», ikke må ses på som tåkelegging, avsporing, desinformasjon og forsøk på forvirring, men som en skikkelig begrunnelse og dokumentasjon for reelle og legitime behov for nye såkalte samepolitiske tiltak,

- at Grunnlovens §49 om innbyggernes rett til å styre lokale anliggender (lokalt selvstyre/-lokaldemokrati), ikke skal gjelde i hele landet,

- at posisjonen som «urfolk» kan nedarves gjennom generasjoner, uavhengig av den samfunnsmessige utviklingen,

- at stedsnavn på samisk - uten tradisjon og uten å være i daglig bruk av folk og av næringsliv på stedet, som forutsettes i Lov om Stadnamn - kan bytte ut norske stedsnavn, og kan godkjennes som samiske og føres inn i kartverk,

- at regionale fiskerimyndigheter skal pålegges å utøve en ordning med etnisk- og avstamningsbasert forskjellsbehandling innen fiskeriene med tildeling av tilleggskvote til fiskere i «samiske områder»

Sentrale norske myndigheter og sentrale politikere ser tydeligvis på det å være av minst 1/8 samisk avstamning som så spesielt og særdeles verdifullt at det påkrever en tildeling av en rekke særrettigheter og politiske privilegier til denne befolkningsgruppen. Dette uavhengig av enhver behovsprøving.

Kilder:
Karl-Wilhelm Sirkka: «Fra idé til faktura – fra samepolitikk til politikk for Sametinget», 2017
Prop. L116 (2017-2018) - endringer i sameloven (konsultasjoner)
Stortinget.no: Representantforslag endring av §108 i Grunnloven og Forslag til endringer i Samelovens språkregler.