Gå til sidens hovedinnhold

En arktisk endring

10. november går startskuddet for arbeidet med å hamre ut en ny Arktis-politikk i EU. Innspillene som kommer inn kan påvirke vår alles nærområder og avgjøre våre framtidsutsikter i nord.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

EU er våre største kunde. EU er vår største leverandør. Uansett hvordan det kan virke i en amerikanske presidentvalgkamp, er det faktisk viktigere for Norge hva som bestemmes i EU-bygget i Brussel enn hva som skjer i et opptellingslokale i Georgia. I dag går fristen ut. EU ønsker innspill til å bestemme seg for en endring av sin politikk overfor Arktis. De innspill som skal være inne i dag skal tas inn i en prosess som skal føre til at EU-president Ursula von der Leyen skal legge frem en ny Arktis-politikk i siste kvartal til neste år.

Vi i fagforbundet Industri Energi har i høst sammen med en rekke norske organisasjoner og aktører jobbet med å få svart ut denne høringen. Vi både tror og håper at mange vil svare ut i dag og at EU vil merke seg at norske aktører svarer i denne høringen.

Den aller mest kompliserte øvelsen overfor EU når det kommer til Arktis er å forklare at det er faktisk deler av Arktis som er befolket og innehar moderne samfunn. Stereotypier som isfjell og øde folketomme områder dominerer dessverre bildet på netthinnen til altfor mange i sentrale europeiske miljøer. For oss i Industri Energi har det derfor vært viktig å svare ut høringen til EU med å vise til et Arktis som er moderne, befolket og viktig for EU.

Selv om det kan fremstå som uforståelig at man må forklare at det faktisk bor folk her i nord og at de lever sine liv i moderne samfunn, så er det i mange tilfeller dessverre realiteten. Det på samme måte som man stadig må understreke at miljøproblemene som vises aller tydeligst i Arktis ikke kan løses her.

La oss ta klimaendringene. Det er helt uten tvil om at klimaendringene vises tydeligst i Arktis. Her er temperaturøkningen størst og her endres naturen mest. Men, og det er et tydelig men, klimaendringene er ikke skapt i Arktis. De er skapt helt andre steder og slår kraftigst ut i våre nordlige områder. På samme måte er det med plasten i havet. Det går ikke an å løse plastproblemene i havet i Arktisk med å stoppe utslipp i Arktis. Det vil bare ikke monne. Det er klimagassutslipp i USA, EU og Asia som slår ut i Arktis. Det er plastforurensing helt andre steder på kloden som slår ut til havs her i nord.

Det betyr selvsagt ikke at man skal bare kjøre på i Arktis. Man skal selvsagt drive virksomhet innenfor ansvarlige rammer i nord på like fot med andre steder. Men det er ingen grunn til å behandle Arktis annerledes når utslagene er tydeligst her. Dugnaden for å berge klimaet eller stoppe plastforurensingen av havet må løses globalt. Kun slik kan man gjøre det bedre i Arktis, på samme tid som man gjør det bedre over hele kloden.

Så vil også Arktis være viktig for både EU og Europa på en lang rekke områder. Noen av de er verdt å merke seg. Da den nye EU-kommisjonen tok plass i fjor høst var det tydelig at vi så et helt nytt EU i støpeskjeen. Green Deal er EUs ambisiøse plan for å motvirke klimaendringer og sørge for et bærekraftig Europa i fremtiden. Men også verdt å merke seg var ambisjonen om et digitalt Europa og en Europa som vises tydeligere i verden med på listen over ambisjonene til kommisjonen von der Leyen leder.

Det har gjennom de siste årene skapt irritasjon at den internasjonale Arktis-politikken fremstår som oppgjort mellom USA, Russland og Kina. Med sine arktiske områder i nord av Sverige og Finland og med deler av Kongeriket Danmark som viktige er man interessert i skape et mer tydelig avtrykk fra Brussel. Oppnevningen av den erfarne diplomaten Michael Mann som ny Arktis-ambassadør er i seg selv et tydelig signal på at man vil mer delta mer.

Mange av de råvarene som EU trenger for å kunne gjennomføre Green Deal og en økt digitalisering finnes i Arktis. For EU vil det være avgjørende å heller kunne få tilgang til energi eller mineraler fra Arktis enn å være avhengig av import fra land og områder som er politisk og sikkerhetsmessig mer problematisk for de 27 medlemslandene. Både på land og til havs i Arktis er det rikelige forekomster av mineraler som vil være avgjørende for å gjennomføre både Green Deal og en økt digitalisering.

Den demografiske utfordringen som Arktis opplever er også avgjørende å ha i blikket i årene som kommer. Både behovet for å kunne investere langsiktig i arbeidsplasser og samfunn i Arktis vil være avgjørende for å få tilgang til ressurser som finnes i de nordligste områdene. Et Arktis uten befolkning vil ikke kunne høste av de rikdommene som finnes i nord. Det er liten grunn til å tro at man skal kunne satse på en pendlerbefolkning for å legitimere utvinning av de ressursene som finnes i nord.

Et annet forhold som er viktig å fokusere på et urbefolkningens muligheter til skape levedyktige samfunn som ikke marginaliserer de urfolkssamfunn i har i dag. Muligheten til langsiktige investering i både små og mellomstore bedrifter vil være avgjørende. Det er slik man skaper ny virksomhet som gjør samfunn i Arktisk bærekraftige også befolkningsmessige.

Skal man bygge et stabilt og levedyktig Arktis i fremtiden må mange jobbe sammen. Da kan ikke retorikken bygget på økt spenning og et hardere ordskifte dominere. Også EU må ha en Arktis-politikk som bygger på fremtidstro og økt tro på at Arktis har noe å bidra med til Europa. Det tror vi på mer enn noe annet.

Kommentarer til denne saken