Gå til sidens hovedinnhold

En åpen dør til Russland

Barentssamarbeidet er slitesterkt lim i forholdet mellom Norge og Russland.

Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

Mandag og tirsdag vil Anniken Huitfeldt (Ap) foreta sin første reise som Norges utenriksminister. Den går til Tromsø, der hun vil være vert for Barentsrådets møte. Dette er neppe tilfeldig. Støre-regjeringen har for få uker siden varslet økt satsing på nordområdene og Barentssamarbeidet.

Gatene er allerede kledt opp for møtet i Barentsrådet som 26. oktober finner sted i den arktiske hovedstaden Tromsø. Russlands utenriksminister Lavrov og Finlands utenriksminister Haavisto har satt av to dager for samtaler med Huitfeldt innenfor en Barentsramme. På gjestelisten står også representanter på høyt nivå fra Sverige, Danmark, Island og EU.

Russlands utenriksminister er med sin 17 år lange erfaring allerede en legende på den internasjonale politiske scenen. Sergej Lavrov bruker ikke tiden sin til hva som helst. Hans besøk vitner om at det er gjort godt håndverk under Norges formannskap i Barentsrådet, et lederverv som tirsdag overføres til Finland.

Det er 12 år siden Russlands utenriksminister sist besøkte Tromsø. Lavrov deltok ikke på det forrige Barentsrådsmøtet i Umeå for to år siden. Men i et fersk intervju på Barentsrådets nettsider fremsnakker han nå Barentssamarbeidet som en viktig kanal for Russland, mens han roser Norges arbeid med en ny finansieringsmekanisme.

Som utenriksminister i perioden 2005 til 2012 var Støre selv opptatt av å bruke Barentssamarbeidet som en dør til Russland. Hans håndtering av dialogen med Lavrov er velkjent, og ledet til delelinjeavtalen i Barentshavet. Denne retningen i forholdet til Russland signaliserer Anniken Huitfeldt at hun vil fortsette. Det er selvsagt ikke snakk om å gi etter for Russland på viktige sikkerhetspolitiske spørsmål, brudd på folkeretten og overgrep mot ytringsfrihet og demokratiske rettigheter.

Men Russland er uansett vårt naboland, det ligger fast innenfor en geografisk ramme. Da må vi ha et samarbeid basert på fornuft. Fordi det er dette som er å ivareta norske interesser. Barentssamarbeidet har derfor fått en sentral plass i Støre-regjeringens Hurdalsplattform.

Dette er et internasjonalt samarbeid som ikke bare foregår i hovedstedene. Det handler minst like mye om kontakt over grensene mellom fylker, kommuner og folk. Trolig er dette årsaken til at Barentsrådet er mer vellykket - med større verdi for folk i nord - enn andre og lignende strukturer. Det er nok dette som ligger bak Huitfeldts vektlegging av Barentsrådet som en viktig ramme for dialogen med Russland, i en ellers anstrengt geopolitisk situasjon.

UD skal ha honnør for sitt arbeid med å løfte samarbeidet under Norges formannskap. Det bygger på en viktig erkjennelse av at det ikke bare er karrierediplomater i Oslo, men også regionene som driver Barentssamarbeidet fremover. En rask titt på verdenskartet viser hvorfor dette er viktig innsikt.

Det er ganske sikkert betryggende for Støre og Huitfeldt å vite at de har karrierediplomater i UD med god nordområdekunnskap, som ikke synes folk-til-folk samarbeid i nord høres for smått ut.

Den grunnmuren som er bygd opp gjennom Barentsrådet vil forhåpentligvis bli forsterket når den nye Ap og Sp-regjeringen varsler et tyngre fokus på nordområdene enn det som har vært tilfelle under Solberg-regjeringen.

Havlandet Norge er knyttet sammen med Russland i et skjebnefellesskap som handler om klimaendringer, fisk og andre havressurser. Anniken Huitfeldt gjør klokt i å bruke samtalene i Tromsø til å forsterke disse båndene i nord. Med det verdifulle Barentssamarbeidet som limet.

Kommentarer til denne saken