Den profilerte politimannen Kenneth Helberg slutter i jobben og leverer en svært dårlig attest til ledelsen i politiet i Tromsø.

– Politiet har aldri vært så dårlig på ungdomsforebygging som nå. Vi har sovet i timen. Vi ser et ungdomsmiljø i fri flyt og i kaos. Jeg er kjempebekymret, sier Helberg.

Helberg hevder at politiet aldri har vært dårligere på forebygging i tenårings og ungdomsmiljøer enn nå.

Etter Politireformen i 2018 ble U18-gruppa lagt ned og arbeidet med forebygging ble lagt under en annen seksjon i Tromsø, med ny ledelse.

Litt etter litt mener Helberg at fagfeltet ungdomsforebygging har blitt skviset og pulverisert.

Kenneth Helberg mener mangelen på forebygging i byen er så alvorlig at han på et tidspunkt sendte varsel til Troms politidistrikt sin varslingsgruppe.

Han ser en utvikling med flere slåsskamper, og unge helt ned i 13-årsalderen som ruser seg på narkotika og alkohol. Helberg mener rus eskalerer og blir normalisert i flere ungdomsmiljøer i Tromsø, der sårbare individer løper en stor risiko. For noen kan det få svært negative konsekvenser for videre livsløp.

Tilsvaret fra politiet er preget av svevende og selvrettferdig tåkeprat. Det etterlatte inntrykk er at det er drøvtygd i politiets kommunikasjonsavdeling.

Det er ikke særlig betryggende at politimester Astrid Nilsen unngår å svare på kritikken fra en erfaren politimann som nyter stor respekt i brede lag. Mange noterer seg nok at Nilsen overlater det til en av sine underordnede.

Vi håper vi tar feil, men det virker som om Troms politidistrikt hever seg over kritikken fra Helberg i stedet for å anerkjenne og lytte.

Så er det viktig å understreke at noe av det som Helberg beskriver ikke bare handler om Tromsø. Også andre norske byer har liknende erfaringer. Derfor må det settes inn i en større sammenheng.

Og da dreier det seg om det nasjonale narrativet om rusreformen, og diskusjonen om avkriminalisering de siste par årene, der et stort parti som Høyre leder an. Dersom tilstrekkelig mange tror det er galt å straffe rusbruk, kan det over tid føre til en normalisering av narkotika.

I tillegg har vi over lang tid sett vedvarende og uforsonlige angrep på norsk narkotikapoliti i det offentlige rom, og i kampanjer i sosiale medier, også rettet mot navngitte tjenestepersoner.

I sum er det grunn til å frykte at det bidrar til en undergraving av politiautoriteten. Det skjer ikke langsomt, men raskt.